+ HJEMME HOS » Ola Sisselberg
- Det er ikke nødvendigvis de dyreste som er best , sier Ola .
Han har også tro på strømrens . Han har nå Ansuz etter å ha hatt den dyreste strømrenseren til PS Audio , P20 .
- Jeg har testet strømrens mye , og det gjør definitivt noe med lyden . - Hva sier du til folk som sier at det bare er tull ? - De får leve i den troen . Jeg orker ikke å gå inn i en diskusjon med dem . Jeg vet hva jeg liker , og jeg vet at det betyr noe .
På forsterkerfronten har han søstermerket til Ansuz , Aavik . Den tidligere toppmodellen , forforsterkeren C-380 og effekttrinnene M-380 .
- Det er klasse A monoblokker som har stålkontroll på disse monster-høyttalerne . Det er 300 klasse A watt . De spiller nydelig . Designet er rått . De burde få en designpris . God lyd er førsteprioritet , men jeg liker at lyd og design henger sammen .
Han har også en rådyr Ansuz-streamer , S-280 , Ansuz Powerswitch D-TC Supreme og Ansuz Mainz8 D-TC Supreme . Et anlegg med en nypris uten rabatter på flere million kroner . Det bør låte bra .
Slik låter det Vi starter rett og slett i « Euphoria » – ikke i en gledens eufori , men i HBO-serien – hvor Labrinth har laget mektige « Dracula » som fremstår med eksplosiv dynamikk og ekstrem dybde i dette anlegget . Samtidig bevares sårheten i stemmen og detaljene i lydbildet . Vi drar opp til 89 db , og jeg tenker i mitt stille sinn at det nok er maks volum i et så lite dempet rom som dette .
Gitarist Stevie Ray Vaughan byr på hifi-klassikeren « Tin Pan Alley » og sjelden har gitaren lått så ekte som fra dette anlegget . Hårene reiser seg på armene . Kunst fra både gitarist og anlegg .
Med de rasende rockerne fra Rage Against The Machine blir det litt spist i kanten når volumknappen dras opp til 11 .
- Jeg klarer ikke å få lyden 100 prosent i dette rommet , innrømmer Ola .
For harde flater og vinduer gjør at man får litt ekko på høyt volum . Men med stor stue og lyttestol langt unna veggene er ikke problemet så stort som mange ville frykte .
Dessuten låter anlegget fantastisk på den bluesen som Ola elsker . Når Doug Macleods « Rosa
Legacy Valor blir løftet inn til Ola med kran .
Lee » strømmer ut av de gigantiske høyttalerne , er det med samme dynamikk som dyre og digre hornhøyttalere . Det er så medrivende at du faktisk må lime foten til gulvet hvis du skal unngå å trampe takten .
På Jamie Woon « Skin » hører jeg hver minste munnbevegelse og intonasjon til vokalisten og all koringen . Bassen er kontant , og lydbildet er kjempesvært . Likevel balanserer det på kanten til å være litt skarpt . Igjen må vi gi rommet skylden .
D`Angelos inderlige stemme , Questloves intense trommer og blåserrekka på « Spanish Joint » blir gjengitt med en selvfølgelig ekthet som er avhengighetsskapende .
Mange spør meg om jeg virkelig hører forskjell på et anlegg til en halv million kroner og et til flere . Svaret er ja , og det er ikke vanskelig i det hele tatt . Det enorme lydbildet , den stramme , brønndype bassen og ekstreme dynamikken til gigantiske high end-høyttalere foret med kraften til ekstreme forsterkere låter helt annerledes enn et anlegg til en halv eller en million kroner .
Så selv om Ola ikke har perfekt akustikk , har han mengder av musikalsk magi .
22 Stereo + 2 / 23