MOONCHILD Starfruit Tru Thougts

NEO SOUL . Synes du D`Sound er blitt litt kjedelig og forutsigbare ? Ja , da har du fått en ny smaksvariant i hylla . Los Angles-trioen Moonchild fremstår som en moderne variant av det norske bandet med litt mer krydder på toppen .

Akkurat som D`Sound er det ganske standard poplåter som blir jazzet opp . Amber Navran , Max Bryk og Andris Mattson traff hverandre på jazzstudiet og det høres på spennende harmonier , mange musikalske irrganger og avanserte rytmemønstre .

Musikken oser av solfylte , varme sommerdager på stranden i Malibu ( ja , de kommer jo fra LA ), og er perfekt egnet til total avslapping .

Allerede fra start med « Tell Him » med Lalah Hathaway som gjestevokalist , er tonen satt . Tilbakelent rytme , nydelige koringer og catchy refreng .

Produksjonen skinner med vidt og dypt lydbilde hvor hvert minste plukk på gitaren og alle lag med koringer har sin plass i miksen . Tromme- og basslyden er kontant og dyp . Amber synger ekstremt tett på mikrofonen , men likevel er opptaket totalt uten sibilianter .

Låtene kan bli litt for like og mangler litt dynamikk . Så passer mer for å gå inn i drømmeverden ved anlegget enn til kritisk lytting . Mest spennende er samarbeidet med Rapsody på « Love I Need » med friske blåserarrangementene og tøff rap . SW .

STROMAE Multitude Mosaert / Universal

POP . Den 37 år gamle belgiske sangeren , rapperen , musikeren , videoregissøren og motedesigneren Paul « Stromae » Haver har solgt 8,5 millioner plater verden over og samarbeidet med Kanye West og Lorde , men i Norge er han nesten totalt ukjent . Slik bør det ikke være for « Multitude » er kanskje årets mest spennende popalbum .

Det er en liten skje hip hop , en litt større skje med elektronisk og en stor sleiv med fransk musikk . Stromae er en moderne Jacques Brel med en elektronisk verktøykasse å leke med . Han kombinerer det med akustiske instrumenter ; alt fra sekkepipe til fullt orkester .

Mange fantastiske øyeblikk på denne platen , men sjekk kombinasjonen av rap , korsang , asiatiske toner og fullt orkester i « La solassitude » eller Jaques Brel med en dose EDM-rymter i « L`enfer » eller litt tung tilbakelent bassrytme i « Bonne journèe ». Dette kan høres sprikende ut , men oppleves heltstøpt fordi Stromae har et veldig tydelig avtrykk .

Denne platen elsker et godt hifi-anlegg eller en stor hjemmekino for Dolby Atmos-versjonen . Her kan du nyte lag på lag med instrumenteringer , koringer og rytmer og Stromaes fantastiske franske vokal . Bredt og dypt lydbilde hvor hver eneste lille lydeffekt er spikret fast til sin lille plass i miksen . SW .

73 Stereo + 2 / 22