TONE OF VOICE ORCHESTRA Tone of voice orchestra Stunt Records 2022

WORLD MUSIC . Den danske låtskriveren og sangeren Trinelise Væring har beveget seg fra jazz til rock og indie-musikk siden debuten i 1995 , mens hennes landsmann ( og ektemann ), saksofonist og fløytist Fredrik Lundin , har stått solid i jazzen helt siden han var tenåring i begynnelsen av 1980-tallet . Tone of Voice Orchestra høres ikke ut som verken jazz , rock eller indie-musikk , men trekker veksler på alle sjangerne , og ikke minst verdensmusikken . Fire kvinnestemmer , dreielire , cister , sekkepipe , fiolin , saksofoner , fløyter , kontrabass , perkusjon og trommer , åpner for stor variasjon i lydbildet , og her er alt fra lydkakofonier til groovy låter nesten i americana-sjangeren og nesten viseaktige låter . Det gjøre denne plata til en veldig spennende utgivelse som virkelig er verdt å sjekke ut . Lydkvaliteten er veldig bra , om enn ikke helt i referanseklasse . Jeg kunne nok tenkt meg enda litt tettere på vokalen rent lydmessig , men særlig bass , perkusjon og trommer låter helt gnistrende . Lydbildet er også stort og presist både i dybde og bredde . Mitt inntrykk er at det låter aller best når du spiller høyt , og dette må være helt kanon på konsert . Denne plata er rett og slett noe helt for seg selv . RES .

EARL SWEATSHIRT Sick !

HIP HOP . Noen ganger virker det som kopimaskinen er tatt frem når man lager ny kommersiell hip hop i dag . Rytmene og rapversene går på autopilot . Desto mer gøy er det når Earl Sweatshirt viser at hip hop kan være noe helt annerledes og spennende . Sweatshirt heter egentlig Thebe Neruda Kgositsile ( 28 ) og har en mor som er jussprofessor og en far som er poet og politisk aktivist . Hans bakgrunn vises tydelig i hans rap som er fritt for bitch , fuck og andre ukvemsord og heller er en ordlek hvor han effektivt for fortalt sine historier .

Musikalsk er dette et lappeteppe med masse soulsamplinger , spennende lyder og rytmer , konversasjoner og til og med platestøy . Det høres sprøtt ut , men fungerer fint når det blir limt sammen med Earls tilbakelente rap . Men ikke forvent noen fengende refrenger . Dette er hardcore rap tvers igjennom . Mest tilgjengelig spor er « Tabula Rasa » sammen med Armand Hammer hvor han svært så effektivt sampler soullåta « I`m Gonna Make It This Time » av Billy Paul fra 1972 .

Produksjonsmessig er den svært spennende med lag på lag av lyd , men selv med Dolby Atmos mangler man litt dybde i lydbildet og bassen blir også litt for udefinert . Rappen er derimot svært godt gjengitt på denne svært så spennende platen . SW .

72 Stereo + 2 / 22