Stereo+ Stereopluss 2/2020 | Page 39

+ HIFI » Musical Innovation MI 23.5 slags diffus lysklokke på himmelen. Den gjør at det kun er de sterkeste stjernene som synes. I svært tettbefolkede steder vil ikke stjernene synes i det hele tatt. Det motsatte var tilfelle i Børselv. Der var lysforurensningen er minimal, noe som gjorde at jeg kunne se rett ut i universet, uten noen diffus lysklokke som tok fra meg utsikten. Grunnen til at jeg forteller denne historien er at det var nettopp stjernehimmelen over Børselv jeg først tenkte på da jeg koblet opp Musical Inno- vation MI 23.5. Jeg har hørt ekstremt mye heftig hifi-utstyr i mitt liv. Veldig mye av det her hjemme, men det totale fraværet av støy fra forforsterke- ren gjorde at det dukket opp detaljer jeg aldri har hørt før i musikk jeg trodde jeg kjente ut og inn. Samtidig stod musikkens mer tydelige rammer klarere fram enn jeg noensinne har hørt. Akkurat som det å se en stjernehimmel uten lysforurens- ning, så aner man ikke hva man går glipp av før man en dag hører hva som ligger i et musikkopp- tak når hver minste antydning til mikroskopisk støy er borte. Å si at jeg ble fullstendig fjetret ville være en enorm underdrivelse. Alt ble nemlig bedre. Jeg fikk en basskontroll som var helt avsindig, men ikke på den måten at man mistet pondus. Bassen er nemlig full av kjøtt og blod, men så detaljert og så attakkvillig at jeg ble sittende med kjeften åpen i flere minutter. Faktisk så tar jeg meg i å sitte med kjeften åpen når jeg sitter og skriver dette nå også, bare på bakgrunn av at jeg henter fram den følel- sen jeg hadde da. Jeg husker da jeg kjøpte min første flatskjerm-TV og synes bildet var så skarpt. I vinterferien var jeg i Wales og der hadde de et sånt TV i leiligheten vi leide. Selv vanlige HD-bilder er jo rene barberbla- det i forhold, for ikke å snakke om 4K og 8K, og det var nettopp en slik forskjell jeg opplevde i lyden. I hele frekvensområdet. Likevel var det nettopp som med stjernehimmelen over Børselv ikke de enkelte småstjernene eller i dette tilfelle de en- kelte detaljene som var så overveldende. Det var totaliteten, siden jeg opplevde bare å få mer av alt. Klangmessig er det utrolig godt balansert. Ver- ken bass eller diskant (eller strengt tatt øvre- eller nedre mellomtone) får lov å stikke av gårde. Sam- tidig er det en pondus i gjengivelsen, faktisk i hele frekvensområdet som får meg til å tenke på lyden av masterkopier på spolebånd. Det er massevis av energi fra den dypeste bassen til den høyeste diskanten og en aldeles voldsom dynamikk. De skyldes at med MI23.5 er det ikke en lyd når det ikke skal være det. Dermed blir kontrastene når det kommer lyd, enten det er lave og forsiktige to- ner eller støre utblåsninger som trommeslag eller blåseinstrumenter, enda mer imponerende. Jeg har en kompis som har byttet ut en topp- spekket rørforforsterker med MI23.5. Han skryter 39 Stereo + 2/20