+ HIFI » Sonus faber Minima Amator II
Den samme følelsen kommer til meg når jeg set-
ter på Alabama Shakes og deres Future People.
Den begynner med noen litt harde gitarer som
får pusset litt på sine harde kanter, men uten at
dynamikken eller energien i innspillingen forsvin-
ner. Innspillingen er ellers litt rotete, men det låter
friskt, og høyttalerne gjengir instrumentene, og
etter hvert stemmen med masse plass rundt seg,
og det er noe naturlig avslappet over gjengivelsen.
Det høres kanskje utrolig ut at disse små høyt-
talerne skal kunne klemme ut energien og stør-
relsen til et symfoni-orkester, men jeg setter på
Stravinskys Firebird likevel. Med en litt uvøren
omgang med volumkontrollen i forkant blir volu-
met litt høyere enn jeg hadde tenkt, men det ser
ikke høyttalerne ut til å bry seg særlig om. De er
like kontrollert og avslappet som de pleier å være,
og lar seg åpenbart ikke forstyrre av messingblå-
sere på fullt trykk. Lydbildet er dypt og innholds-
rikt, og orkesteret tegnes opp med imponerende
størrelse og presisjon. Om høyttalerne ikke akku-
rat kjøpes inn for å spille klassisk og opera, er det
ingen grunn til å ikke prøve hvis du skulle være så
heldig å få et par i hus.
Jeg vet ikke om Jethro Tull og Aqualung passerer
som klassisk musikk hos alle, men det gjør det
hjemme hos meg, og det er moro å høre hvordan
høyttalerne gjenskaper stemmen til Ian Anders-
son, og hvor mye luft den tvinger inn mellom
musikerne. Høyttalerne viser også at de er ekstra-
ordinært fleksible på både musikksjanger og tids-
epoke. Jeg koser meg skikkelig med Aqualung, og
begynner letingen etter annen gammel progrock
som jeg kan underholde meg med. Det er ikke helt
kompatibelt med den jobben som jeg absolutt
behøver å gjøre, men noen ganger tar slike musikk
og lyd-opplevelser meg til steder jeg ikke helt har
planlagt.
Neste spor på programmet er Welcome to my
World med Depeche Mode. Her er det harde, og av
og til temmelig stygge, syntetiske lyder som åpner
ballet. Men det får man tåle når man vet at låta
åpner opp og når nesten episke størrelser. Dette
er rett og slett utrolig flott, stilig og tøft. Bassen
er i tillegg minst et par divisjoner opp fra det man
forventer. De spiller ikke dypt, men den bassen
som lages kommer ned til omtrent 45Hz, eller noe,
og er både tung og skikkelig kontrollert. Jeg blir litt
overrasket over hvor «live» det blir uten at det blir
spisst i kantene eller anstrengende å lytte til.
Jeg spiller sporene på flere forsterkere, og det er
tydelig at høyttalerne setter pris på presise forfor-
sterkere/effektforsterker. De låter veldig bra på
TTOBY og viser at Chord-pakken passer nær per-
fekt til disse høyttalerne, men det topper seg når
jeg både får presisjonen og de sjenerøse kreftene
til Hegel H590.
Høyttalerne gjør så mye i seg selv for å gjengi
et musikalsk og attraktivt lydbilde, at den ikke
behøver en forsterker eller en kilde som også er
litt «snill». Det kan også i hifi-sammenheng bli litt
for mye av det gode. Jeg velger til stadighet rør-
moduset i iDS Pro, men her stiller jeg den tilbake
til «transistor-utgangen» og får en herlig kombi-
nasjon av detaljer, musikalitet og presisjon.
Høy lydkvalitet for pengene
Jeg har hørt en del gode stativ-høyttalere i det
siste, og de gjør en fantastisk jobb med å gjengi
musikk på en naturlig og detaljert måte. Bortsett
34 Stereo + 2/20