+ MUSIKK
JAMES BLAKE
Assume Form
Polydor/Universal Music PREFAB SPROUT
I Trawl the Megahertz (remastered)
Sony Music
POP Blake har laget tidens bass-test-låt med
«Limit To Your Love» hvor den rystende bas-
sen gjør deg helt uvel. Hvis den ikke har den
virkningen, har rekker ikke subwooferen langt
nok ned i avgrunnen. Blake gjør ikke dette for
å flørte med bassfans, men fordi han elsker å
eksperimentere i et digitalt lydlandskap. Det
gjør han også på «Assume Form» som er et
lydmessig mesterverk. Alle lydene, vokalen og
instrumentene står spikret fast i lydbildet som
også har et enormt rom. De fleste andre mikser
høres tilsløret og rotete ut til sammenligning.
«Assume Form» er Blakes beste album no-
ensinne. Her går han fra den mørke siden til
den lyse uten å miste dybden i musikken. Han
synger her ærlig om kjærligheten til radioper-
sonligheten, skuespilleren og modellen Jameela
Jamil uten å bli sukkersøt. Lydmessig blander
han på en nyskapende måte sitt synth-landskap
med hip hop`ens trap-rytmer og med gjestevers
fra Travis Scott og Andrè 3000.
Noen ganger er plata så vakker at man får en
tåre i øyekroken som duetten med den sensu-
elle spanske vokalisten Rosalia og den nesten
utenomjordiske «Can`t Belive The Way We
Flow».
Denne platen er rett og slett utrolig vakker.
SW KUNSTPOP Dette er verdens beste filmmusikk.
Det er bare ett problem: Filmen finnes ikke.
Men det gjør ikke den symfoniske og ekspri-
mentelle platen til Prefab Sprouts frontmann
Paddy McAloon noe dårligere. Forvent ikke noe
vanlig Prefab Sprout album med fengende pop-
sanger. Dette er orkestrert musikk inspirert av
klassiske komponister som Claude Debussy og
Maurice Ravel.
Albumet ble i 2003 utgitt som et soloalbum
for Paddy McAloon solo, men nå er det utgitt
igjen under Prefab Sprout navnet. Forhåpentlig-
vis gir det albumet større spredning. Albumet
ble skapt da McAloon ble midlertidig blind etter
en operasjon i 1999. I den perioden hørte han
mye på kortbølgeradio, diskusjonsprogrammer
på radio og dokumentarer. Dette spilte han inn
og brukte små biter av det i komposisjonene i «I
Trawl the Megahertz». For å få orkesterbiten på
plass brukte han strykekvartetten Mr. McFall`s
Chamber. Resultatet er en nesten hypnoti-
serende blanding av elektronisk enkelhet og
symfonisk styrke.
Ikke overraskende er dette lydmessig svært
spennende. Du blir dratt inn i et gedigent lyd-
bilde hvor stemmer, effekter og instrumenter
har sine tydelige plasser. Dette er en plate som
viser anlegget ditt fra sin aller beste side. SW
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
67 Stereo + 2/19