+ HIFI » Linn Selekt DSM med Katalyst
poenget. Det Linn har gjort er å analysere hvor-
dan hver enkelt høyttaler på lista sprer lyden
eller hvordan den oppfører seg i rommet. På den
måten får du en enda mer nøyaktig optimalise-
ring av systemet ditt. Verdt å prøve! Kanskje er
det først og fremt i bassområdet du vil merke
at det strammer seg opp og blir mer kontroller,
men det er da også i dette området det vanlig
koster skjorta å korrigere, hvis det i det hele tatt
er mulig innenfor grensene av det man kan kalle
sosialt akseptert interiørdesign.
Hva med lyden?
Selv uten noen form for optimalisering spiller
Linn Selekt detaljert og ryddig. Oppløsningen er
flott, lyden er åpen og rik på kontrast, og det gjel-
der uansett hvilken kilde du velger å spille fra.
Lyden er også engasjerende og underholdende,
og klokka ble fort 0200 før jeg endelig, temmelig
trøtt i trynet, klarte å bevege meg i retning senga.
Ikke at den henter frem en masse greier i innspil-
lingene som man aldri har hørt (noe som uansett
er tull), men det kan hende den spiller musikken
din med mer rytmisk kontroll og fremdrift enn
du er vant med. Dette går for seg helt uten at den
blir for frempå eller aggressiv. Linn har gjort en
god jobb med å finne en bra balanse, og kanskje
også å gi den egenskaper vi kjenner godt igjen fra
tidligere Linn-produkter. Linn har en tydelig rød
musikalsk tråd, og sin egen måte å gjøre ting på.
Det gjør at det låter Linn.
I og med at signalet skal passere romoptima-
liseringen blir alle analoge kilder konvertert til
digitale. Det vil sikkert gjøre at det butter litt mot
for noen, men det er ingen grunn til engstelse.
Lyden er fortsatt veldig god, og det er umulig
å finne noen hørbare tegn på degradering av
signalet. Ikke at det burde være noen fare for det.
A/D-konvertere er ikke så fryktelig vanskelig å
lage skikkelig.
Med litt forskjellige typer musikk via både ana-
loge og digitale innganger er det klart at Selekt
DSM har stor fleksibilitet. Selv massive orkes-
terinnspillinger får den samme ryddigheten og
fokuset som visepop i Bremnes-klassen, og den
er likegyldig til om du banker i vei tunge trommer
og svære gitarvegger, eller om det er en enslig og
spinkel lutt som står for musikken. Selekt DSM er
fantastisk på piano, og har et anslag og en klang
som oppfattes veldig naturlig, men den har også
nydelige anslag og en samklang mellom stren-
gene som er helt glimrende.
Jeg spiller litt Max Richter og hans plate Sleep.
Dette er nydelige klanger, men langsomme og
repetive greier som gir god tid til hver note. Linn
gjør dette på mesterlig vis og tar tak i den litt
dunkle innspillingen av pianoet og løfter den opp
i lyset. Den endrer ikke klangen eller balansen,
men har et avslappet fokus på detaljer som gjør
opplevelsen naturlig og troverdig. Når celloen
kommer på plass litt ut i låta kommer den nesten
som et sjokk. Den slår ned som et lyn og får gåse-
huden til å spre seg nedover armene og ryggen.
Det går fortsatt langsomt for seg, men det skapes
en slags fremdrift likevel. Selv om dette er så
langt unna å taktfast som du nesten kan komme.
Chet Baker sin Alone Together plasserer meg
et par meter unna scenen på en litt slitt stol i
en støvete og røykfylt nattklubb med dunkel
belysning. Foran meg står bandet og jeg kan se
51 Stereo + 2/19