Film » Halvveis Harry Hole
HALVVEIS HARRY HOLE
Det kunne blitt genialt, men dessverre blir dette alt annet enn en suksess.
Tekst: Ståle Winterkjær
I
FILMEN
LYD
BILDE
EXTRA
åpningsscenen ser vi en bil som langsomt synker ned i isen
og forsvinner i vannet. Når man etter to timer ser rulletek-
sten komme, får man følelsen av at det var akkurat det sam-
me som skjedde med filmen.
«Snømannen» er Hollywood-versjonen av Jo Nesbøs suksess-
roman og man burde forvente en høypotent thriller av denne
pageturneren av en roman. Resultatet er dessverre blitt en lang-
som affære med et virvar av karakterer og en mengde sidehisto-
rier. Jeg måtte faktisk se deler av filmen en gang til for å finne ut
hvordan historien egentlig hang sammen.
Regissør Tomas Alfredson, som ble tre ganger Oscar-nominert
for «Muldvarpen», og hovedrolleinnehaver Michael Fassbender,
som er en av de hotteste skuespillerne i Hollywood for tiden,
burde kunne klare å hale dette i land. Det klarer de ikke. Filmen
er et bevis på at selv flinke folk ikke kan redde et haltende ma-
nus og produsenter som ikke klarer å bestemme seg for hva de
ønsker at filmen skal være.
Blasse bilder
I «Snømannen» har Alfredson ønsket å lage nordic noir. Der-
for heller fargepaletten mot det blå, og man holder fargene litt
tilbake i gradingen av filmen. Det som er merkelig, er at man
gjør dette først og fremst på de storslåtte naturbildene av Norge
som fremstår blasse. Habil fotografering og skarpe bilder redder
litt av bildeopplevelsen.
Lydmessig er det helt greit håndverk, men ingenting mer. Det
er en jevn strøm av spenningsmusikk uten de helt store lydef-
fektene eller detaljene i lydbildet.
Ekstramaterialet består av for mye skryt og for lite innhold.
Men selvfølgelig moro for oss nordmenn å se hvordan de har
funnet frem til steder å filme i Norge. Jo Nesbø som forteller om
bakgrunnen for Harry Hole-navnet er også litt spennende.
Likevel er konklusjonen klar: Ta med «Snømannen»-boka ned i
hjemmekinoen og hør på musikk istedenfor.
81 Stereo + 2/18