Musikk »
BO SUNDSTRÖM
Mitt dumma jag – svensk jazz
Sony Music GHOSTFACE KILLAH/APOLLO BROWN
The Brown Tape
Mello Music Group
JAZZ Bo Kaspers Orkester har alltid flørtet
med jazz-sjangeren. Så det kommer ikke som
en overraskelse at frontfiguren Bo Sundström
kommer med et renspikket jazzalbum hvor han
har gitt svenske tekster til gamle standardlåter.
Her er både Nat King Coles «(I love you) for
sentimental reasons» og Bill Evans «My foo-
lish heart», men også moderne låter som Tom
Waits «All the world is green».
Bo er ikke noe crooner eller stor vokalist, men
med sjarm, innlevelse og god rytmikk tolker
han låtene på en fremragende måte. Er du på
jakt etter det kompliserte eller hjerteskjærende,
må du lete andre steder. Dette er et nostalgisk
tilbakeblikk til 50-tallsjazzen.
«Mitt dumma jag» er spilt inn live i Atlantis-
studio i Stockholm og det understreker følel-
sen av 50- og 60-tallet. Hvert instrument ble
mikket opp på best mulig måte uten bruk av
equalizer. Den erfarne studioteknikeren Janne
Hansson fikk oppgaven å flytte rundt på mikro-
fonene og finne det perfekte lydbildet. Det har
han klart. For lyden på albumet gnistrer: Masse
dynamikk, masse luft rundt instrumentene, bra
stemmeklang og stort perspektiv. Bare trom-
menes plassering langt til venstre kan virke litt
for gammeldags, men det er en bagatell i denne
lydmessige oasen. Må høres! SW HIP HOP Velkommen til hip hop’ens mafiafilm
hvor Ghostface Killah er superhelten som tar
livet av skurken. Denne plata er veldig filmatisk
og henter referanser fra en blanding av B-fil-
mer. Jeg synes det er veldig fascinerende, men
andre vil bare finne det slitsomt.
Ghostface, som er kjent fra rapkollektivet Wu
Tang Clan, har gitt ut plater av svært varierende
kvalitet. Denne vil ikke få legendestatus, men
får frem gode minner med sitt klare 90-talls old
school-lydbilde.
«The Brown Tape» er faktisk ikke en ny
plate, men derimot Detroit-produsent Apollo
Browns remiksede versjon av «12 Reasons to
Die» fra 2013. Det gjør den ekstra spennende
fordi man kan sammenligne produsent Adrian
Youngs lettere psykedeliske rytmespor mot
Browns mer skitne og gammeldagse variant.
Mulig min alder (50 år) gjør at jeg synes Browns
versjon kler Ghostface spytting mye bedre (det
er samme vokalopptak produsentene bruker).
Med gamle filmopptak, skitne beats og et
rap-opptak som blir slukt litt i resten av miksen
er ikke dette en referanseplate rent lydmes-
sig. Likevel er den bedre enn forventet ut i fra
forutsetningene.
Har du Tidal eller Spotify oppfordrer jeg deg
til å lytte til de to vidt forskjellige produksjo-
nene. SW
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
76 Stereo + 2/18