Hifi » Klipsch Heritage HP-3
mange som kommer til å like. De spiller også opp til 45kHz. Der er det ikke noe å høre for noen, men det sier litt om hvor høyt opp i frekvens det begynner å skje oppbrytninger i elementet. Vi kan være rimelig sikre på at eventuelle problemer ligger langt over det hørbare området. De leveres med to kabler. En kort en med 6,5mm jackplugg, og en lengre med 3,5mm plugg. Det kunne gjerne vært motsatt!
Høy komfort Det er en ting som er like viktig som lyden i en hodetelefon. Det hjelper ikke med all verdens lydkvalitet hvis hodetelefonen begynner å stramme og trykke for hardt rundt ørene, eller bli klamme og fuktige. Da ødelegges musikkgleden etter en tid uansett, og innlagte pauser blir en del av spilleplanen for kvelden. For mitt hode og mine ører er dette hodetelefoner jeg kan sitte med på hodet i timevis uten problemer. Skinnet ligger mykt rundt ørene og selv om de veier nærmere halvkiloen, med kabel, er vekten god fordelt, og komforten glimrende. Den halvåpne løsninger kan også sies å ha en ventilerende effekt slik at de ikke oppleves klamme, selv etter flere timer på ørene.
Deilig og varm, men kanskje ikke helt nøytral De som er ute etter en superlineær og nøytral hodetelefon vil kanskje ikke falle pladask for HP-3. Bassen er litt ekstra stor, er litt bredere og har mer varme enn en del av markedets superpresise og tørre hodetelefon-modeller. Det er det mange som liker. Enda flere er det som liker dynamikk og et engasjerende og levende lydbilde som gjør at de rett ut trives med å høre musikk i hodetelefoner. Lyden er nesten umulig å mislike, og det er mange lydprodukter som virker livløse, tynne og livløse etter å ha tilbragt noen timer med HP-3 på hodet. Det er mengder med detaljer, massevis av hifi-snacks og en mellomtone som gjør stemmer til noe helt spesielt. Diskanten er åpen og veldig luftig, men ikke vær redd for at den er spiss eller tynn. Helt der opp er det en liten antydning til varme som gjør diskanten akkurat litt mer ørevennlig og enn hos mange av de
etablerte toppmodellene i prisklassen. Noen vil kanskje si at hodetelefonene har en antydning til loudness-effekt der diskant og bass er så vidt litt fremhevet. Med Song for Olabi på øret blir det klart at dynamikken er strålende. Ikke bare er den ekstremt presis i anslaget. Den lager også masse klang rundt hvert enkelt element, og viser frem sin høye presisjon. Anslaget på trommene skilles tydelig fra etterklangen både i selve instrumentet og i rommet. I tillegg går de dypt. Bassen er solid, dyp og mektig og det er nesten så det rister i jekslene når jeg drar på litt. Heldigvis blir den ikke « boomy » slik resultatet ofte blir når bassen stikker seg litt frem. Dette kan likevel oppleves når HP-3 kobles til en PC / Mac eller en mobiltelefon. Kontrollen blir betydelig bedre, eller nesten fra en annen planet med en ekstern hodetelefon-forsterker. Selv den enkleste og rimeligste jeg har i arsenalet hjemme, en Meridian Explorer2, strammer opp den øvre delen av bassen betydelig, og kvitter seg fullstendig med eventuelle problemer. Men viser samtidig at det fortsatt er mye å gå på. Jeg spiller The Door is Open med Øystein Sevåg fra albumet link som er relativt allergisk
39 Stereo + 2 / 18