82
Musikk »
BAROKKANERNE /
INGEBORG CHRISTOPHERSEN
Recordare Venezia
Lawo Classics LWC1114
2017
KLASSISK. Dette her sitter langt inne, men jeg har
nå hørt på en hel plate med blokkfløytemusikk uten
å få varige svekkede sjelsevner, akutt døvhet på
begge ørene, eller posttraumatisk stress etter å ha
blitt minnet på barneskolens blokkfløytetimer. Det
skyldes Ingrid Christophersen og Barokkanerne sin
praktfulle nye plate med musikk av flere italienske
komponister, deriblant Antonio Vivaldi. Dette er
nemlig både vakkert og vellydende med virtuose
Christophersen på blokkfløyte og tidligmusik-
kensemblet Barokkanerne som akkompagnører.
Lyden er krystallklar, dynamisk og med massevis
av detaljer der det er lett å følge hvert eneste
instrument. Likevel er dette en plate der jeg først
og fremst blir sittende med hakeslipp over selve
musikken, og særlig Vivaldis Concerto par flau-
tina tar fullstendig pusten fra meg. Er det virkelig
mulig å spille så fort, så rent og så presist på en
blokkfløyte? Det er ikke ofte jeg blir sittende med
et stort smil når jeg hører på plater, men dette er
aldeles fantastisk. Hadde jeg sagt det om blokkfløy-
temusikk til meg selv for 35 år siden, hadde jeg
banket meg opp. Dette er nok et høydepunkt fra
folka i Lawo Classics. Consider me impressed. RES.
MUSIKK
LYD
LEANDRO CABRAL TRIO
Alfa
Novodisc
2016
JAZZ. Av og til oppdager man utgivelser en stund
etter selve utgivelsen, og det var også tilfellet med
Leandro Cabral Trio sin plate Alfa. Leandro Cabral
er en brasiliansk pianist som sammen med Sidiel
Viera på kontrabass og Vitor Cabral på trommer
og perkusjon har gitt ut en av de mest spennende
pianotrio-platene jeg har hørt på en stund. Musi-
kalsk og stemningsmessig ville jeg ikke arrestert
deg om du hadde sammenlignet dette med Keith
Jarrett, men her brytes litt av trio-konseptet med
låten A Danca der Vanessa Moreno på vokal og
Cássio Ferreira på sopransaksofon gir et spenn som
både passer inn tematisk og samtidig gjør plata
enda mer spennende. Lydmessig er dette helt der
oppe med de beste. Både piano, bass, trommer og
gjestemusikernes instrumenter gjengis så det er en
fryd med både detaljer, pondus og dynamikk. Dog
uten at det oppleves som påtrengende næropptak,
og heller ikke så sterilt nøytralt som jeg innimellom
synes ECM-platene sin lyd kan være belemret med.
Her er det i stedet litt mer varme i opptaket, noe
som gjør det mer levende og mindre «hifi-korrekt».
Dette er rett og slett en plate du bare må høre om
du liker melodisk og pianobasert jazzmusikk. Det
kan nok være vanskelig å få tak i den i butikken,
men Tidal er din venn. RES.
MUSIKK
LYD
Stereo + 2/17