Hifi » Ayre QX5 & AX5
Gode hver for seg
Med to så gode produkter i ivrig samspill,
med god tid og masse musikk tilgjengelig, er
dette hifi-hygge på meget høyt nivå. I hvert fall
inntil vår faste layouter ringer og lurer på om
det kommer noen artikler denne måneden.
Det blir ganske fort klart at dette er et sett
med elektronikk som tilsammen skaffer deg
nesten alt du behøver av highend musikkopp-
levelser. Det skulle bare mangle når man legger
omtrent en kvart million på disken, for å få me d
seg et slikt sett hjem, men det blir fort klart at
dette låter himmelsk.
Flott integrert forsterker
AX-5 spiller utrolig sobert, raffinert og vel-
oppløst. Den får musikken til å flyte lett og
uanstrengt og vil være kraftig nok til det store
flertallet av høyttalere på planeten. Jeg fikk
gleden av å ha den en stund på test, og benyt-
tet den til alt jeg har hatt innom av høyttalere
i perioden. Resultatet er alltid det samme.
Det er ekstremt godt kontrollert, det er utro-
lig finkornet og lekkert, og måten forsterkeren
tegner opp instrumenter og stemmer er nyde-
lig fokusert og ekstremt nøyaktig tegnet opp
mot en beksvart bakvegg. Ayre har åpenbart
rett i at denne forsterkeren har et sjeldent lavt
støygulv. Dette er fullstendig stille og det gir
sjeldent mye rom til de livgivende pausene mel-
lom transientene. Dynamikken er glimrende og
kontrollen er overveldende.
Jeg spiller gjennom spillelista vår på Tidal,
og åpner med Holly Cole sin Train Song. Kon-
trabassen er feit og dyp uten å bli svulstig, og
når Coles stemme kommer inn treffer den deg
som en rambukk. Ikke at den er kraftig eller har
spesielt mye volum, den er levende, fargerik
og mettet, uvanlig skarpt tegnet opp og så til
stede i rommet at den får deg til å hoppe over
en ut-pust fordi du ikke vil forstyrre magien
du blir servert fra høyttalerne. Holografien er
nydelig og rommet som skapes er høyt, bred-
den generøs, og dybden er imponerende. På
enkelte innspillinger har du følelsen at det er
100 meter til bakveggen.
Etter å ha fått sunget på meg et uvanlig kraf-
tig anfall gåsehud av Cecilia Bartoli og hennes
dype og uimotståelig stemme, ruller jeg videre
med Peter Belasco sin Deeper. Dette er slepent
og lekkert, og en musikk som kler forsterkeren
veldig godt. Den dype bassen får aldri stikke
av og bli for stor, og de lekre detaljene i kor og
hos blåserne understreker forsterkerens evne
64 Stereo + 2/17