Stereo+ Stereopluss 2/2017 | Page 61

Hifi » Tannoy Revolution XT8F høyt nivå at tenåringene i etasjen over begynte å lure på om faren deres hadde gått fra sans og sam- ling. For selv på slike lydvolum blir det ikke hardt eller rotete i lyden. Det blir bare høyere, og enda mer moro. Såpass at jeg begynte å lure på om jeg egentlig spiller altfor lavt til vanlig. Det finnes nok diskantløsninger som oppleves enda mer oppløste og detaljerte enn denne Tannoy- diskanten, men jeg har vanskelig for å tro at man kommer til å savne noe diskant her likevel. Det er nemlig så homogent og deilig. Hør for eksempel på liveopptaket av Closer fra best of-plata til Beady Belle. Der alt fra den dype bassen og trommene via orgellyden og stemmen til Beate Lech til skarp- trommer og cymbaler og opplevel- sen av opptaksrommet låter bare helt prima. Og apropos prima – med donna etter – i Cecilia Bartoli sin skik- kelse, så er det som å ha den italienske mezzosopranen i stua når hun klinker til på «Sposa, Non Mi Conosci» av Giacomelli på plata «Sacrificium». Klangen i kammerorkesteret gjengis praktfullt, men om jeg skal pirke litt, så er nok ikke presisjonen i lydbildet like millimeterpresist som jeg har hørt andre høyttalere gjøre. Dynamisk er det imidlertid veldig bra, og Infected Mushroom kan få selv en hvit mann som pusher 50 (om et par år) til å lure på hvor danseskoa fra tenåra ble av. Digger du hardere rock, er det heller ingen grunn til å bremse, for Dream Theater sin «Lie» skreller nesten like mye som Accept sin «Time Machine» fra «Blood of the Nation»-plata fra 2014. For det er utrolig mye godlyd fra disse høyttalerne til en pris som det er umulig å krangle noe på. Konklusjon En utrolig morsom og velspillende høyttaler