Reportasje » Intervju med Bård Eker / Ixion / Tom Austad
Made in Norway Tom Austad og Bård Eker tar oss med inn i det aller helligste . En liten hall med to benker på industriområdet i Barkåker . Du får ikke akkurat følelsen av et stort samlebånd . Men det er her inne Ixion Maestro og Ixion Solo 2 skapes . Flere tidligere ingeniører fra Tandberg Radio har vært med i den tekniske utviklingen av produktet og her er det ikke spart på noe . Vi skal ikke være kjipe med en eneste komponent . De skal alltid være bedre enn det vi strengt tatt trenger . Vi har blant annet fire ganger større strømforsyning enn absolutt nødvendig . Hvis man er kjip , vet du aldri hvor det glipper . Så Ixion er kostbar , men solid , sier Tom Austad . Han løfter opp Ixion Solo 2 og gir den til meg . Den bittelille høyttaleren dunker hardt ned i fanget mitt . Dette er helt klart solid aluminium , og krabaten veier 3,5 kilo . Den solide hovedenheten Maestro veier hele 7,3 kilo . Vi designer innenfra og ut . Det skal ikke være utvendig fjas og motehype . Det skal være ordentlige materialer og en lang levetid både bruks- og designmessig . Vi tenker en levetid på 15-20 år , sier Bård Eker .
Enkelt blir billigere Men prisen på radioene var en medvirkende årsak til at Tandberg gikk konkurs i 1978 og over 3000 ansatte sto uten jobb . Det var andre land med billigere arbeidskraft som vant konkurransen . Det var det samme problemet Ixion sto ovenfor og som Bård Eker måtte finne en løsning på . Med dyr norsk arbeidskraft , måtte han finne en måte å montere radioen på som var rask og enkel . Det er enkelt å gjøre noe komplekst enda mer komplekst . Men vanskelig å gjøre det komplekse enkelt . Men etter hardt arbeid fant Eker en løsning som gjorde at produktet kunne bli satt raskt sammen . SE VIDEO Men spørsmålet er selvfølgelig det samme som for Tandberg-radioen : Er folk villig til å betale 14 000 kroner for skikkelig kvalitet ? Bård Eker og Tom Austad tror svaret er ja .
Bringer Tandberg-arven videre Denne filosofien er nært Ixions inspirasjonskilde , ingeniøren og grunnleggeren av Tandbergs Radiofabrikk , Vebjørn Tandberg . Da han lagde oppfølgeren til Corona-radioen , Huldra 1 , i 1934 , sendte han ut et brev til radioforhandlerne hvor han , i følge Norsk Radiohistorisk Forening , skrev : « Jeg vil opprettholde Coronas høie og ledende kvalitet og kan derfor ikke gå til prisreduksjon i noen som helst form ». Bordradioen kostet 491,50 inkludert stempelmerke . Det hadde vært 18 469 kroner i dagens kroneverdi . Og den gang tjente man langt mindre enn i dag .’ - Jeg husker min mor kjøpte en Radionette Kurèr i 1955 . Den kostet 800 kroner , og hun hadde en månedslønn på 300 kroner . Så hun betalte 100 kroner hver måned inntil hun kunne ta med radioen hjem etter 8 måneder . Det var en litt annen måte å kjøpe radio på , smiler Austad .
20 Stereo + 2 / 17