Reportasje » Intervju med Bård Eker / Ixion / Tom Austad
Made in Norway Tom Austad og Bård Eker tar oss med inn i det aller helligste. En liten hall med to benker på industriområdet i Barkåker. Du får ikke akkurat følelsen av et stort samlebånd. Men det er her inne Ixion Maestro og Ixion Solo 2 skapes. Flere tidligere ingeniører fra Tandberg Radio har vært med i den tekniske utviklingen av produktet og her er det ikke spart på noe. Vi skal ikke være kjipe med en eneste komponent. De skal alltid være bedre enn det vi strengt tatt trenger. Vi har blant annet fire ganger større strømforsyning enn absolutt nødvendig. Hvis man er kjip, vet du aldri hvor det glipper. Så Ixion er kostbar, men solid, sier Tom Austad. Han løfter opp Ixion Solo 2 og gir den til meg. Den bittelille høyttaleren dunker hardt ned i fanget mitt. Dette er helt klart solid aluminium, og krabaten veier 3,5 kilo. Den solide hovedenheten Maestro veier hele 7,3 kilo. Vi designer innenfra og ut. Det skal ikke være utvendig fjas og motehype. Det skal være ordentlige materialer og en lang levetid både bruks- og designmessig. Vi tenker en levetid på 15-20 år, sier Bård Eker.
Enkelt blir billigere Men prisen på radioene var en medvirkende årsak til at Tandberg gikk konkurs i 1978 og over 3000 ansatte sto uten jobb. Det var andre land med billigere arbeidskraft som vant konkurransen. Det var det samme problemet Ixion sto ovenfor og som Bård Eker måtte finne en løsning på. Med dyr norsk arbeidskraft, måtte han finne en måte å montere radioen på som var rask og enkel. Det er enkelt å gjøre noe komplekst enda mer komplekst. Men vanskelig å gjøre det komplekse enkelt. Men etter hardt arbeid fant Eker en løsning som gjorde at produktet kunne bli satt raskt sammen. SE VIDEO Men spørsmålet er selvfølgelig det samme som for Tandberg-radioen: Er folk villig til å betale 14 000 kroner for skikkelig kvalitet? Bård Eker og Tom Austad tror svaret er ja.
Bringer Tandberg-arven videre Denne filosofien er nært Ixions inspirasjonskilde, ingeniøren og grunnleggeren av Tandbergs Radiofabrikk, Vebjørn Tandberg. Da han lagde oppfølgeren til Corona-radioen, Huldra 1, i 1934, sendte han ut et brev til radioforhandlerne hvor han, i følge Norsk Radiohistorisk Forening, skrev: « Jeg vil opprettholde Coronas høie og ledende kvalitet og kan derfor ikke gå til prisreduksjon i noen som helst form ». Bordradioen kostet 491,50 inkludert stempelmerke. Det hadde vært 18 469 kroner i dagens kroneverdi. Og den gang tjente man langt mindre enn i dag.’- Jeg husker min mor kjøpte en Radionette Kurèr i 1955. Den kostet 800 kroner, og hun hadde en månedslønn på 300 kroner. Så hun betalte 100 kroner hver måned inntil hun kunne ta med radioen hjem etter 8 måneder. Det var en litt annen måte å kjøpe radio på, smiler Austad.
20 Stereo + 2 / 17