Stereo+ Stereopluss 2/2016 | Page 68

David Bowie » records to die for 68 DAVID BOWIE LIVE AT THE TOWER PHILADELFIA (1974) E tter Bowie’s bortgang tenkte jeg å ta et gjenhør med denne live plata fra Diamond Dogs turneen var i hvert fall meget hyggelig! Den er spilt inn i perioden Bowie var på vei til å skifte ham fra glam til Plastic Soul, og det høres. Det er mange veldig friske versjoner av eldre låter her. Dette er mer funk og soul enn glamrock og folk. Selv Changes har mista musikalpreget jeg personlig aldri har vært noen stor fan av. Men for all del, nydelig låt osv. Men sjekk ut denne versjonen! Mange mener denne plata låter slapt og ikke holder mål i forhold til studio- platene. Det kan så være, men den er uansett et veldig bra supplement! Bandet er strålende og Bowie synger som om han hatt en krangel med Gud backstage. Låtene fra Ziggy tiden funker veldig bra med dette bandet, passe rocka og små skummel kvasi futuristisk Soul. Etter hva jeg vet fins det ingen hele videoopptak fra denne turneen, del en var den ekstra teatralske delen og del to (som dette opptaket er fra) er hvor soulen har tatt enda mer overhånd. Skulle uansett gjerne sett dette med egne øyne, Bowie var skummel på denne tiden. Mine favoritter på plata er: - Rebel Rebel (Diamond Dogs), rocker og svinger som på skiva men med et svingende Soul preg over seg. - Aladdin Sane (Aladdin Sane). Til tider lurer jeg på om bandet er seriøse eller bare tenker ”la se hvor mye vi kan kødde før de skjønner det”. Jeg tror kanskje jeg skjønner det? - Width of a circle (the man who sold the world) kanskje det nærmeste Bowie kom prog og hard rock, og det låter kanon! Lyden på skiva låter som mange live plater fra 70 tallet, det er litt tamt til tider og kanskje en bedre miks hadde gjort seg? Håper virkelig Tony Visc