Stereo+ Stereopluss 2/2016 | Page 48

48 Hjemme hos » Anne I ANNES KOSEKROK Da Anne var liten drømte hun om å bli ballerina. Slik gikk det ikke, men musikken fra danseundervisningen ble til en hifi-interesse som har vart i snart 50 år. Tekst og foto: Roy Ervin Solstad - Jeg gruer meg til dette her. Du er sikkert bortskjemt med veldig mye bra anlegg, sier hun med små smilerynker rundt et par med øyne som gløder bak runde brilleglass. Felles hifi-interesse Anne er beviset på at hifi-interesse ikke bare er en hobby for menn. Ikke er hifi-interessen hennes noe som dukket opp via en mann med den samme interessen heller. Anne var bitt av basillen allerede før hun møtte den fire år eldre Kjell. Selvsagt hadde han stereoanlegg. - Og det var bedre enn mitt, så det telte jo positivt, sier hun og smiler. Vinylplata til ektemannen nådde for øvrig den innerste rilla for fire år siden. Nå er det bare hun og katta som kan krype opp i sofaen og la seg henføre av vakker musikk. - Det tok meg tre år å komme over det, men anlegget har holdt meg oppe. Det er en stor del av livet mitt og har gitt meg mye, sier hun stille. Ingen naboklager For om det å miste sin livsledsager kan ha noen positiv bivirkning overhodet, så er det at timene med lytting til musikk har økt. - Jeg har jo bedre tid nå som jeg er alene, og siden jeg gikk av med AFP for fire måneder siden har det blitt enda mer lytting også på dagtid. Det blir mange timer hver eneste dag, sier hun. Stereo+ 2/16