Bilde » Samsung 78JS9505
Med ekte lokal dimming får man en langt
større kontroll på hvor det skal være lys og
hvor det ikke skal være lys. I en tradisjonell
skjerm, og i denne også for så vidt, er det selve
panelet som stenger eller åpner for lysgjennomstrømming. Problemet er at LCD-panelene
ikke er veldig flinke til dette. De slipper gjerne
igjennom litt lys også når det skal være mørkt.
Derfor er lokal dimming viktig for å gjøre det
enklere for panelet å holde kontrollen på lyset.
Hvorfor er det så få modeller med bak-LED
og lokal dimming hvis det er den beste teknologien? Grunnen til at teknologien er så
lite utbredt er kostnadene de medfører. Det
er en langt dyrere måte å lage TV-er på. Både
Samsung, Philips, Sony og Panasonic benytter
denne teknologien på sine toppmodeller, for
det er kun der det svarer seg prismessig.
LG trenger saktens ikke lefle med denne teknologien, siden de har OLED å lene seg på. Den
teknologien har ikke baklys i det hele tatt. Der
er hver enkelt piksel sin egen lyskilde. Da har
man hundre prosent kontroll på alt lys. OLED
har på dette området den samme egenskapen
som plasmaskjermene. Derfor har jeg fortsatt
en Panasonic 60ZT60 som referanseskjerm,
selv om den ”kun” har full-HD oppløsning.
Selv om 60 tommer føles sånn akkurat passe
i vår stue, er det noe helt annet med en skjerm
på 78 tommer. Den er nesten en halv meter
større i diameter, og føles rett og slett enorm!
Store prisforskjeller
I TV-markedet er det til dels store prisforskjeller. Tommelfingerregelen er at TV-ene
blir dyrere jo større de blir. Det er selvsagt
sant, men også produksjonsvolum og den
interne teknologien er med på å differensiere prisene. Tar man 78 tommer som et
eksempel, har Samsung en modell som heter
78JU7505. Det er en kurvet 78-tommer, akkurat som denne, men koster ti kroner under
50 tusen. Det er under halve prisen! Vi testet
65-tommeren av den modellen i den forrige
utgaven av Stereo+, og tar man til takke med
65-tommeren av 9505-modellen koster den
50 000 kroner mindre enn 78 tommeren. Det
er mye.
Teknisk godbit
Som dere sikkert vet har Samsung lagt OLED
på is foreløpig, og satset på SUHD. Selve ordet er en ren gimmick hvor S-en ikke har noen
egentlig betydning. Det som kjennertegner alle
modellene med SUHD logoen er at de i tillegg
til 4K har paneler med ti-bits fargedybde, Nano
fargefiltre og støtte for HDR. HDR står for High
Dynamic Range. Årets modeller har som dere
skjønner fått et virkelig løft på mange områder. 10-bits paneler gir jevnere overganger og
mindre sjanser for banding. Banding er synlige
overganger mellom fargenes forskjellige nivåer
eller i overgangen fra hvit til sort.
Nanofilter på LED-diodene gir rundt 30%
større fargerom. Selv om vi teknisk sett ikke
har bruk for dette ennå, ligger det fast i de nye
spesifikasjonene til 4K Blu-ray å øke bitdybden
og fargerommet. HDR jobbes det også med fra
blant andre Dolby, og Netflix er en aktør som
kan komme til å sende filmer med HDR informasjon. Et høyere dynamisk omfang betyr i
klartekst at man øker lysstyrken slik at man kan
få ekstreme lysnivåer på enkelte objekter på
skjermen.
Menyer og oppsett
I esken følger det med en tradisjonell fjernkontroll og en pekekontroll. Pekekontrollen er
litt forandret fra i fjor, og har nå en dedikert
knapp for pek og klikk funksjonen. Pekekontroller fungerer bra når man blir vant til dem.
Spesielt å skrive inn tekst på skjermen går fort
når man bare trenger å peke og klikke. Menyene ellers har fått seg en overhaling og fremstår
som moderne og gjennomtenkte. Menyen for
innstillinger er rimelig lik tidligere modeller, noe
som er en pluss. Som alltid måler vi apparatet
først for å få et inntrykk av fabrikksinnstillingene. De er sånn midt på treet, verken helt galt
eller helt riktig.
I hvitbalansen er det for høyt innslag av rødt
mens grønt er på minussiden. Dette er en rimelig enkel sak å fikse siden skjermen har både
2 og ti punkts justering. Fargene satt hakket
bedre en hvitbalansen, men etter kalibrering
har vi fått bort avvikene på blått og cyan slik at
alle fargene er godt under grenseverdien.
93 Stereo+ 2/15