Hifi » Vienna Acoustics Liszt
78
SVÆRT, FLOTT OG IMPONERENDE
Jeg har testet en del høyttalere fra Vienna Acoustics de siste årene. De
har sin egen karakteristiske måte å spille på, og virker ekstremt godt
balansert. Den store og imponerende høyttaleren Liszt er likevel et helt
annet beist, og der de mindre høyttalerne vokser i aktelse over tid, kliner
Liszt til og limer deg fast i stolen allerede fra første strofe.
Tekst: Håvard Holmedal
K
onstruktør og sjefidelog Peter Gansterer har sannsynligvis forstått at det kan være god butikk å trappe ned
prisen og teknologien som er benyttet i Klimt-serien. Det
er gjort uten at teknologien er voldsomt forenklet, og det er jo
fortsatt en veldig kostbar høyttaler. Liszt er blitt en stor og voksen høyttalere der den veier inn med nær 100 kilo for paret, og
med rundt 120 cm på strømpelesten.
Vienna Acoustics har for vane å kalle høyttalerne sine etter
komponister, og når flere av de store kanonene som Wagner,
Strauss, Beethoven, Haydn og Mozart allerede er brukt, er det
klart for Liszt. Liszt var en ungarsk komponist som levde mellom
1811 og 1886, og både levde, spilte og studerte i Wien, og her
er altså koblingen.
Mye finjustering
Kanskje har konstruktøren Peter Gansterer gått mye på konsert i Wien. Sikkert mer enn meg, men jeg har vært på et par
konserter i Katedralen i Wien som har vært en lydmessig og
musikalsk opplevelse av de sjeldne. Lyden har i begge tilfellene
vært det som forundrer meg mest. For hadde ikke lyden blitt båret frem til lytteren på et like storslagent vis hadde ikke gåsehuden vært like imponerende i omfang. Her ble jeg sittende som
forsteinet i en halvtime eller så, før jeg våknet sånn noenlunde
til live igjen.
Jeg har hatt en tilsvarende opplevelse tidligere i Mozarteum
i Salzburg, hvor det selvsagt stod Mozart på menyen. Jeg kan
styre meg for musikken til vidunderbarnet fra samme by, men
det var likevel en stor, stor konsertopplevelse. Jeg kan ikke beskrive lyden i Katedralen som noe annet enn silkemyk og med
en diskant som ikke kan høres, men som svever nærmest uhørlig utover det kjempestore rommet. Når jeg hører på Vienna
Acoustic sine høyttalere får jeg noe av den samme følelsen. Det
er ikke slik at diskanten er borte på noe vis, den er bare så godt
integrert med den øvre delen av mellomtonen at du oppfatter
det som om det er et enkelt element som spiller.
Det er ikke en eneste frekvens som ikke klinger naturlig og balansert, og det er ikke en eneste overtone som mangler noe av
Stereo+ 2/15