Hifi » Magnepan MG1,7i
vei utenom en subwoofer. De som hørte oppsettet Stereo+
hadde på Horten-messa, opplevde at å koble en «vanlig» subwoofer til de kjappe båndene på Magnepan lar seg gjøre uten at
overgangen blir altfor hørbar.
Man skal heller ikke vente seg et fysisk lydtrykk når man spiller med Magnepan, slik man får med vanlige dynamiske elementer. Det skyldes ikke at MG1,7i ikke flytter luft, men i motsetning til dynamiske elementer så flyttes det litt luft veldig kjapt
over et stort område, ikke mye luft over et lite område mer eller
mindre retningsbestemt. Dermed må du andre steder for å få
blafring i buksebeina og knyttneveslag i magen.
Mellomtonen er for øvrig pur magi. Aldri har jeg hørt piano
gjengitt med samme realisme som med Magnepan-høyttalere,
og MG1,7i er trolig den beste av dem alle som jeg har hørt til
nå. En på Horten-messa som var innom Stereo+ sitt rom, rett
før stenge tid på søndag ettermiddag, sa det ikke hørtes ut som
en gjengivelse av et piano, men at det hørtes ut som det stod
et piano i rommet. Det er ikke langt fra sannheten. MG1,7i er
nemlig i stand til å gjengi en så troverdig oppbrytning av pianoets overtoner, at det bare er å gi seg ende over. Likevel vil
det være århundrets underdrivelse å si at disse høyttalerne er
beregnet kun på pianomusikk. Et godt kontrabass-opptak kan
gi det gåsehud der sola trolig sjelden skinner, med mindre pleier
å sole kroppsdelen på hyppige besøk på den delen av Huk på
Bygdøy hvor kleskoden er minimal, for ikke å si fraværende.
Stemmer er det samme. Det er et vell av detaljer som virkelig
framviser ethvert instruments og enhver stemmes lag på lag
med informasjon. Ikke på en slik måte der detaljorgiene nærmest voldtar lyttesansen din, for med Magnepan skjer det i hele
frekvensområdet, og danner dermed en helhet som trer fram fra
detaljmengden. I stedet kan man som lytter dykke inn i detaljene fra helheten i stedet for å forsøke å få med seg helheten i
alle detaljene.
Diskanten går ikke til langt over hundefløytenivå, men gir seg
ifølge Magnepan på 22 kilohertz. Det er et godt stykke over
det jeg hører, skal man tro diverse hørseltester man kan ta på
internett. Klangmessig ligger nok høyttalerne på nøytral, kanskje
med en liten anelse varme. Det gjør uansett at selv vanligvis slitsomme opptak med skarp diskant blir levelige, og gode diskantopptak rent ut fantastiske, slik som Sopiri-plata til Cecilia Bartoli. Når hun virkelig drar på, så kan det fort bli nesten ulevelig
med utstyr som tipper litt over til det lyse. Her er det halleluja
og amen og ståpels og tårer i øynene fra start til mål.
Og enda har jeg ikke snakket om det beste, nemlig holografien. Magnepan MG1,7i fyller rommet ditt med musikk. Rett
satt opp, forsvinner de digre høyttalerne lydmessig i rommet
ditt, mens lyden kommer fra nær sagt alle kanter, men med
holografisk presisjon som faktisk har blitt langt bedre på denne
TESTUTSTYR
• Forsterker: T+A PA3000 HV
og PARASOUND HINT
• Subwoofer: REL S3
• CD-spiller/DAC:
T+A MP3000HV
• CD-spiller: Marantz CD6005
• Streamer: Bluesound Node
• Platespiller: Avid Acutus SP
• Tonearm: SME 309
• Pickup: Benz LP
• Platespillerforsterker/riaa-
trinn: Avid Pulsare
• Strøm: Egen 16A-kurs med
FAT LMC til veggstikk
• Strømrensing: Isotek GII
Sigmas, Isotek GII Titan
• Strømkabler: Isotek Synchro,
Fat LMC og LessLoss DFPC
Signature
• Signalkabler:
Blue Jeans Cable LC-1
• Phonokabel: Better Audio
Company Tonearm Cable
• Høyttalerkabler: Blue Jeans
Cable Ten White
• Rack: Solid Tech Rack of
Silence Reference 3
• Akustikk: Vicoustic Premium
Wave Wood akustikkplater
75 Stereo+ 2/15