Hifi » Magnepan MG1,7i
SPESIFIKASJONER
• Type: Treveis, fullrange
quasi-ribbon høyttaler
• Frekvensrespons:
40-24.000 Hz
• Følsomhet:
86dB ved 500Hz /2,83v
• Impedanse: 4 Ohm
• Størrelse:
48,3 x 165 x 5 cm (BxHxD)
• Finish: Sort, mørk grå eller
offwhite trekk, lister i sort eik,
eik, mørk kirsebær, eller sort
eller sølv aluminium.
hatt de noe særlig nærmere veggen enn 70-80
centimeter. Avstand til sideveggene er etter
min erfaring ikke like kritisk, men jeg fikk likevel
noen aha-opplevelser underveis.
Magnepan oppgir selv at høyttalerne skal vinkles noe inn mot lytteposisjon og at avstanden
til lytteposisjon skal være dobbelt så lang som
avstanden mellom høyttalerne. Sistnevnte har
jeg aldri vært særlig tilhenger av, da min opplevelse er at jeg får best tredimensjonalitet og
ikke minst følelsen av å bli omgitt av musikken,
når høyttalernes innbyrdes avstand og avstanden til lytteposisjon er så godt som identisk.
Derfor tok jeg også det som et utgangspunkt
da jeg satte opp høyttalerne hjemme. Det samme gjentok seg da vi satte opp demo-anlegget
vårt med disse høyttalerne på årets hifimesse i
Horten.
Siden jeg ikke er helt uimottakelig for råd,
så gjorde jeg som Magnepan foreslo, nemlig
å vinkle høyttalerne litt innover først. Det ble
ikke bra hos meg, men det kan som sagt skyldes avstanden til sideveggene. Den må nesten
være liten siden avstanden mellom cd-hyllene
på hver av sideveggene er i underkant av 3,2
meter.
Det som skjedde med en slik plassering var
at bassen svulmet opp, og nærmest grøtet til
lyden oppover i mellomtonen. Det var ikke
vakkert. Forsøket med å la de spille rett ut i
rommet var innertier fra første sekund. Da ble
bassen både tight og dyp, samtidig som det
ikke oppstod noe «hull» i lydbildet i midten.
Avstanden til veggen på baksiden av høyttalerne var ca. 1,5 meter og drøyt 85 centimeter
til «kjøkkenbenken» jeg har komponentene i
anlegget i.
Lyden
La det være sagt med en gang. Jeg digger
lyden Magnepan er i stand til å gjengi, og siden
jeg kjøpte mitt første par med Magnepan-høyttalere tidlig på 2000-tallet, har jeg eid tre ulike
modeller fra den amerikanske høyttalerprodusenten.
Årsaken til denne hengivenheten handler om
luftighet og detaljer, om enorm holografi, og en
ekstremt homogen lydgjengivelse som er lynkjapp over hele frekvensområdet helt ned på
mikronivå. Følelsen av å ha artistene i stua har
jeg aldri hatt på samme måte med noen annen
høyttaler. Lyden bare henger vektløst i rommet
på samme måte som en murstein ikke gjør det
(for å sitere forfatteren av Haikerens guide til
galaksen, Douglas Adams).
For å begynne i bunnen, så går ikke Magnepan MG1,7i veldig dypt. Det er ikke voldsomt
med lyd under 40 hertz, men likevel er det noe
med kjappheten som gjør at illusjonen av dyp
bass er besnærende. Dog skal det sies at hører
man på musikk med mye dyp bass, slik som for
eksempel elektronika og hiphop, er det ingen
74 Stereo+ 2/15