Musikk
Chris Cornell
Higher Truth
Grungekongen Cornell er tilbake med et rolig men likevel
eksplosivt album. Cornell har
fortalt at da Soundgarden var
på sine råeste turneer hadde
han behov for å lytte til rolig
musikk, og her har han gitt ut
albumet som kunne ha gitt ro
til ham selv for 25 år siden.
Åpningssporet starter forsiktig med mandolin og Cornells
fløyelsaktige stemme, et
folk-aktig preg med en knippe
både kjærlighetslåter og meditasjonsaktige partier. Likevel
ligger vokalen småsnerrende
under og ulmer, og vi halvveis
sympatiserer og lar oss skremme av Cornell når han synger
«how hard can it be, to share
your life with me», vi kan bare
innbille oss at mange år på veien og skilsmisser fra tidligere
manager har gitt opphav til en
rekke livserfaringer og sterke
følelser vi her får et innblikk i.
Albumet preges av at luftig og
drømmende lydbilde, noen av
låtene kan gli litt vel mye inn i
hverandre og man går lei, men
så setter man på spor en og
stemmer i refrenget. CH.
Musikk:
Lyd:
Geir Sundstøl
Furulund
Geir Sundstøl har du nesten
garantert hørt på andre album
tidligere. Hele 260 album har
han krydret med sitt gitarspill,
men denne gangen har han
vært ganske på egenhånd
– og til og med på analogt
format i sitt eget hjemmestudio. På platen Furulund går
det stille og rolig for seg. Det
er atmosfærisk, drømmende
klangrikt og mediterende
og så byr skiva på en masse
forskjellige instrumenter som
smyger seg rundt og som
fargelegger de av og til nesten stillestående melodiene.
Den fungerte som øregodteri
allerede ved første avspilling, og har bare blitt bedre
og bedre. Det er musikk som
kanskje kan likne på Ray Cooder musikk til filmen ”Paris,
Texas”, men dette er rikere,
mer utforskende og byr på
adskillige flere lag med klanglige opplevelser. Lyden er flott,
og musiseringen inspirert og
engasjerende. HH.
Musikk:
Lyd:
Cæcilie Norby & Lars Danielsson
Just the Two of Us
Hvis du har sett den norske
filmen «Jakten på Nyresteinen» fra 1996, og som meg
har sittet med tårer i øynene
når bestemor synger Man’s
Got Soul i hjertekammeret,
kan det nok hende du bet deg
merke i vokalisten. Bestemoren ble nemlig spilt av den
danske jazzsangerinnen Cæcilie Norby. Hun har spilt inn en
drøss med plater, og hennes
siste «Just the Two of Us» er
en duoplate med husbonden,
den svenske bassisten Lars
Danielsson.
Plata inneholder stort sett
låter skrevet av de to, men her
finnes også en flott versjon av
Joni Mitchells «Both of Us» og
Leonard Cohens «Hallelujah».
Norby synger som vanlig flott,
med ditto basspill fra gubben.
Likevel tar det ikke helt av.
Det blir litt for ensformig.
Lyden er derimot av vanlig
Act Music-kvalitet, noe som
betyr strålende. Både stemme
og bass gjengis praktfullt,
men det finnes altså like gode
plater lydmessig, men mer
spennende musikalsk fra disse
to. RES
Musikk:
Lyd:
51 Stereo+ 2/15