DAVID GORDON TRIO Pachyderm Mister Sam Records 2022

JAZZ . Den britiske jazzpianisten David Gordon har komponert musikk siden han var seks år og nå er trioen hans ute med en ny plate . Sammen med trommeslager Paul Cavaciuti og den nye bassisten i trioen Oli Hayhurst , har Gordon litt å bevise etter at deres forrige plate ble kåret til årets jazzplate av magasinet Mojo . Gordon vokste opp med mer klassisk enn jazz , og musikken hans har ofte tydelige hint til den sjangeren . Kanskje mest åpenbart i « Goldberg Variations Variations ». Jeg synes likevel at Pachyderm byr på langt mer enn det . Dette er melodiøst til tider svært så svingende , og ikke minst velspilt av samtlige tre musikere . Her er nydelig soli fra bassist Hayhurst , lekkert og delikat trommespill av Cavaciuti og både soli og harmonering av ypperste klasse fra kapellmesteren selv . Lydkvaliteten er helt strålende . Det er en naturlig størrelse i lydbildet , og pianoet , bassen og trommene får en realistisk plassering og størrelse i det . Pianoopptakket er ypperlig . Både klang , dynamikk og detaljer er på plass . Det samme må jeg si om både bass og trommer også . Dette er så tett på referansenivå at jeg har vanskelig for å ikke trille sekser på terningen . Dette er rett og slett en flott plate . RES .

ARVE HENRIKSEN & KJETIL HUSEBØ Sequential Stream Smalltown Supersound 2022

JAZZ . Arve Henriksen har i tre tiår vært en av Norges mest spennende jazzmusikere , og han har i mange år lekt seg med elektroniske hjelpemidler , og når han hørte pianist Kjetil Husebø gjorde det samme med sitt flygel på « Piano Transformed » i 2017 , to trompetisten kontakt umiddelbart . Å høre de to hver for seg er nesten som å høre to musikalske tvillingsjeler , så plata Sequential Stream er det naturlige resultat av de to kreative sjelenes utveksling av audiofiler mellom Göteborg , der Henriksen bor , og Oslo der Husebø holder hus . Musikken er i skjæringspunktet mellom samtidsmusikk og den mer ambiente jazzen med innslag av folkemusikk . Det er en spennende , utfordrende og ekstremt givende utgivelse å lytte til . Kanskje ikke noe for den jevne pop og rock-lytter å innta i ett eneste stort jafs , til det blir det kanskje litt sært . De som liker litt avantgardisk jazz og samtidsmusikk vil derimot kose seg . Lydmessig er det veldig bra , med store og svevende lydbilder som brer seg i både dybde og bredde . Den hese trompeten til Henriksen gjengis flott , og det samme med Husebø sitt flygel . Det låter veldig flott , men jeg har hørt enda bedre lydkvalitet fra Henriksen tidligere . RES .

70 Stereo + 1 / 22