OMAR SOSA & SECKOU KEITA Suba Bendigedig 2021

WORLD MUSIC . Det finnes mange crossoverplater der artister fra ulike land setter hverandre i stevne , og den kubanske jazzpianisten Omar Sosa er langt fra den første fra Cuba , heller . Ry Cooder og Buena Vista Social Club ble en verdensslager . For fire år siden samarbeidet Sosa med kora-spilleren og vokalisten Seckou Keita fra Senegal på plata Transparent Waters , og nå er de heldigvis her igjen . La det være klart med en gang ; dette er vel så mye Keita sin plate som Sosa sin . Det skyldes ikke bare strengeinstrumentet kora . Vokalen hans står også helt sentralt , samtidig som det rytmisk og melodisk låter langt mer vestafrikansk enn kubansk . Faktisk virker det nesten som Sosa forsøker å holde seg litt i bakgrunnen for å gi Keita og de andre musikerne så mye plass som mulig . Pianospillet til Keita blir nesten som et lekkert krydder . Musikalsk variert og veldig spennende , og ikke minst såpass melodisk at selv de som er ukjente med denne typen musikk , kan la seg friste . Lydmessig er det også veldig lekkert . Både koraen , pianoet og de mange ulike perkusjonsinstrumentene er flott tatt opp . Det helakustiske lydbildet er bredt og presist , men ikke altfor dypt . En nesten helt uimotståelig plate i vinterkulda . RES .

RIVAL CONSOLES Overflow Erased Tapes Records Ltd . 2021

ELEKTRONISK . Stereo + ble utfordret i kommentarfeltet til å anmelde litt mer elektronisk musikk , og den utfordringen måtte vi bare ta . Etter litt leting fant jeg frem til 36 år gamle Ryan Lee West , bedre kjent som Rival Consoles .

For oss hifi-freaker som har hørt Infected Mushroom til ørene faller av på hifi-utstillinger , er det deilig å stifte bekjentskap med noe adskillig mer eksperimentelt , minimalistisk og spennende . Lydmessig er dette også bedre . Alle de elektroniske lydene er plassert med millimeternøyaktighet i et lydbilde som er både dypt og bredt . Bassen er brutalt dyp , og dynamikken er voldsom . Her får du virkelig utbytte av et bra anlegg med store subber .

« Overflow » føles som soundtracket til en dyp og mørk film . Åpningseposet « Monster » på 10 minutter viser hvordan Ryan klarer å bringe stadig nye lag av lyder og melodiføringer inn i musikken . Han mestrer dette flere ganger , men noe av musikken blir for meditativ og søvndyssende .

Derfor er det deilig å høre de pulserende bassdrønnene i « Noise Call And Response II » som vekker deg til live igjen . SW .

74 Stereo + 10 / 21