Stereo+ Stereopluss 10/2020 | Page 74

+ MUSIKK

LEE RITENOUR Dreamcatcher Mascot Laber Group 2020
JAZZ . Lee Ritenour debuterte som studiomusiker som 16-åring det samme året som The Beatles ga ut The White Album , og jazzgitaristen har gitt ut 45 plater i eget navn . Han har spilt med alt som kan krype og gå av jazzstorheter , men fram til nå har han aldri gitt ut en sologitarplate . Nå er ikke Dreamcatcher en sologitarplate i den forstand at Lee Ritenour spiller seg gjennom plata med en gitar . Han bruker gjerne flere samtidig på de ulike sporene . Opptakene er derfor ikke gjort live , men der flere gitarspor er lagt oppå hverandre . Det betyr større variasjon , for Ritenour bytter selvsagt også mellom akustiske og elektriske gitarer . Selv må jeg innrømme at det er sporene med akustiske gitarer jeg liker best , og særlig tittelsporet er en perle . For noen kan det nok likevel bli litt ensformig , men trikset kan være å ta det i mindre bolker . Lydkvaliteten er utrolig veldig bra . En ting er at de akustiske gitarene låter helt kanon . Det er flott klang , massevis av dynamikk og et presist stort lydbilde . Det er likevel utrolig tøft når Ritenour drar fram rockeren i seg på Abbot Kinney . Det skreller ordentlig lydmessig , og sporet vil nok glede selv de som ikke liker jazz . RES .
MATHILDE GROOSS VIDDAL Notre Dame – Meditations and Prayers Losen Records 2020
JAZZ . Det hender innimellom at jeg tror jeg har litt oversikt over norsk jazz , men så dukker det opp artister som jeg raskt innser at jeg burde visst om . Mathilde Grooss Viddal er en slik musiker . Klarinettisten og saksofonisten rundet 50 år i 2019 . Hun har gitt ut fem plater med sitt FriEnsemble og deltatt på enda flere . Notre Dame – Meditations and Prayers har hun spilt inn sammen med Hayden Powell på trompet , Børge- Are Halvorsen på tenorsaksofon , Øyvind Brekke på trombone og Per Willy Aaserud på trompet og programmering . Innspillingene er gjort stykkevis og delt mellom 2013 og 2016 i Rainbow Studios og i Færvik kirke på Tromøya i 2015 . De 13 sporene er frie tolkninger eller kanskje likeså mye frie inspirasjoner av kjente og mer ukjente folkemelodier . Det er nydelig melodisk med store innslag av frijazz-elementer . Det gjør musikken uforutsigbar og spennende . Lydkvaliteten er glimrende , og jeg får rett og slett frysninger av opptakene av bassklarinetten . Den er kjellerdyp , mens de andre instrumentene behandles med like stor respekt lydmessig . Dette låter rett og slett fantastisk og kan fint brukes til å demonstrere stereoanlegg . Denne må du bare høre . RES .
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
74 Stereo + 10 / 20