+ HIFI
» Triangle Signature Theta
og med bra volum , men med klare begrensninger i den dypere enden av bassen . Det låter til tross for det ganske fyldig , og bassen er stor og rik på informasjon med stor presisjon og har en stram og imponerende kontrollert måte å spille på .
Lydbildet er presist og nøyaktig tegnet opp , og helt uten skarpe kanter som utfordrer hørselen eller skaper lyttetretthet , men lydbildet kunne kanskje vært enda litt større . Jeg dyttet og vinklet , og det ble bedre , men kom ikke helt i mål .
Jeg eksperimenterte litt med forsterkere , og tror at både høyttalerne og jeg selv fant lykken sammen med en Manley Stingray II integrert rørforsterker ( test i neste utgave ). Med forsterkerens litt ekstra varme og fyldige mellomtone kom det hele nesten perfekt på plass . Foreløpig konklusjon : Du bør ikke bruke altfor analytiske og kjølige forsterkere på denne høyttaleren . Litt varme er å foretrekke samtidig som det er viktig å ikke miste kontroll i bassen . Den er varm og fyldig nok som den er .
Lyden
Det første som slår meg etter å ha fått Triangle Signature Theta opp på et par gode og tunge stativer , og koblet dem til forsterkerne hjemme , er høyttalerens flotte oppløsning og tydeligheten den hele tiden spiller med . Diskanten er meget luftig og lett , og det er ingen lydmessige tegn på at diskantelementet sitter montert dypt inne i et horn . Den er fullstendig ufarget , meget presis , og har ingen skarpe kanter noe sted i arbeidsområdet . Det gjør den veldig lett å lytte til , og ikke minst å like .
Mellomtonen har samme presisjon og detaljeringsevne , og den er åpen og flott med en glimrende og meget naturlig gjengivelse av stemmer og instrumenter . Og er musikken du spiller av det dynamiske og energiske slaget , svarer høyttaleren meget godt . Likevel kan den ellers så flotte og rike mellomtonen virke så vidt litt tilbaketrukket på enkelte innspillinger . Den er fullstendig nøytral og ufarget , men den kunne gjerne stukket seg litt mer frem , og tatt litt mer plass i lydbildet .
Bassen er slik den ofte er på kompakte høyttalere i den øvre prisklassen . Nøyaktig , ren og rytmisk ,
Musikken
Med enkelte engelske høyttalere er det mellomtonen som står lengst frem , og som er i fokus for opplevelsen . Triangle er ikke helt der , og kanskje savnes det også litt temperament .
Jeg setter på spillelisten min og havner etter hvert på Train Song med Holly Cole . Den starter med visper med ståbass og noe som høres ut som visper på skarptromma på mange høyttalere , men som er maracas eller noe liknende . Og så er det selvsagt stemmen til Cole . Bassen starter
61 Stereo + 10 / 20