+ HIFI » Electrocompaniet ECM-1 MkII
jeg spiller tar den tak i musikken og presenterer
den med en deilig ro, og fullstendig oversikt.
Lydbildet er både bredt og dypt, og instrumen-
tene er utrolig godt fokusert i lydbildet, men helt
uten at du føler det er fremhevet er forsert på
noen måte. Jeg sitter og koser meg med AC/DC
sin The Jack. Gamle AC/DC er fortsatt flotte greier!
Den herlig sleske stemmen til Bon Scott kommer
godt frem, og er herlig skurrete og rå. Samtidig får
den en liten anelse varme som kler innspillingen
veldig godt. Det samme gjelder gitarene til Angus
Young. Med Electrocompaniet blir strengene en
anelse tykkere og kanskje også mer troverdige og
ekte enn på for eksempel iFI-spilleren jeg sam-
menlikner med – i hvert fall så lenge jeg benytter
transistormoduset. Vi snakker tross alt Gibson og
Marshall, og det låter sjeldent spesielt tynt.
Totalt sett er digitalkonverteren til ECM 1 mkII av
den litt milde og så vidt litt varme sorten. Du får
alt du ønsker deg at detaljer og en deilig oppløs-
ning, et lydbilde som er stort og innbydende, og
den virker aldri påtrengende eller skarpt.
En av utfordringene med litt dyrere hifi er noen
ganger en katastrofal mangel på rockegener. La gå
at innspillingene i mange tilfeller er heller dårlige,
men det er jo ikke slik alltid. På ECM 1 spiller jeg
Shine a Little Light med The Black Keys, og det går
aldeles utmerket. Det er rått, tøft og direkte, men
59 Stereo + 3/19