Stereo+ Stereopluss 10/2019 - Page 59

+ HIFI » Electrocompaniet ECM-1 MkII jeg spiller tar den tak i musikken og presenterer den med en deilig ro, og fullstendig oversikt. Lydbildet er både bredt og dypt, og instrumen- tene er utrolig godt fokusert i lydbildet, men helt uten at du føler det er fremhevet er forsert på noen måte. Jeg sitter og koser meg med AC/DC sin The Jack. Gamle AC/DC er fortsatt flotte greier! Den herlig sleske stemmen til Bon Scott kommer godt frem, og er herlig skurrete og rå. Samtidig får den en liten anelse varme som kler innspillingen veldig godt. Det samme gjelder gitarene til Angus Young. Med Electrocompaniet blir strengene en anelse tykkere og kanskje også mer troverdige og ekte enn på for eksempel iFI-spilleren jeg sam- menlikner med – i hvert fall så lenge jeg benytter transistormoduset. Vi snakker tross alt Gibson og Marshall, og det låter sjeldent spesielt tynt. Totalt sett er digitalkonverteren til ECM 1 mkII av den litt milde og så vidt litt varme sorten. Du får alt du ønsker deg at detaljer og en deilig oppløs- ning, et lydbilde som er stort og innbydende, og den virker aldri påtrengende eller skarpt. En av utfordringene med litt dyrere hifi er noen ganger en katastrofal mangel på rockegener. La gå at innspillingene i mange tilfeller er heller dårlige, men det er jo ikke slik alltid. På ECM 1 spiller jeg Shine a Little Light med The Black Keys, og det går aldeles utmerket. Det er rått, tøft og direkte, men 59 Stereo + 3/19