Hifi » Duellen: Line Magnetic Audio 150iA
VI LIKER:
• Avsindig god kontroll og
bassgjengivelse
• Masse kraft, men også finesse
• Relativ enkel bias-justering
VI LIKER IKKE:
• Mangler subwooferutgang
• Mangler hodetelefonutgang
• Kunne vært enda mer
gjennomsiktig i mellomtonen
STEREO+ MENER: Dette må være
drømmerørforsterkeren for
bassfreakene.
I all anstendighetens navn så ville det vært
snodig å kun anmeldt en forsterker basert på hva
den gjorde aller best, så jeg måtte innom roligere
musikk også. Ifølge importøren er KT150-rørene
beryktet for lang innspillingstid, og han var helt
ærlig når han innrømmet at de nok kunne trengt
enda mer innspillingstid enn det han hadde fått
gitt forsterkeren før jeg fikk den i hus. Det er litt
forskjell på nesten hundre timer og de 400-500
timene han trodde den trengte. Jeg merket også
forskjell på den ettersom jeg spilte på den. Kan-
skje ikke først og fremst i bassen, men i klangen i
mellomtonen.
Den samme mellomtonemagien som jeg opp-
levde med Primaluna og EL34-rør hadde den
imidlertid ikke. Noen steril transistor-wannabe
var den derimot ikke. Folk som kun har erfaring
med transistorforsterkere vil nok synes den låter
en del varmere og fyldigere i mellomtonen enn
de selv er vant til. Sånn sett kan den være et yp-
perlig valg for dem som vil prøve seg på rør, siden
den har mye av de beste sidene fra transistor når
det gjelder kontroll i bassen, samtidig som den
har masse av det rørene er best på.
Diana Krall sin fantastiske versjon av Joni
Mitchell-klassikeren A Case of You kryper virke-
lig under huden på deg, og lyden bretter seg ut
i både bredde og dybde. Enda mer magisk låter
det på Bodil Niska sin In the Wee Small Hours
of the Morning fra plata Blue. Det låter rett og
slett utrolig flott, og hadde jeg ikke akkurat hørt
hvordan Primaluna gjør det opptaket, så ville
jeg trolig ligget på alle fire foran hifi-alteret mitt
og tilbedt den kraftige rørforsterkeren fra Kina.
I ren sammenligning med den Kina-produserte
nederlenderen er den ikke fullt så gjennomsiktig
i mellomtonen. Den har heller ikke den samme
fantastiske gjengivelsen av instrumentklang og
detaljer.
Det samme gjelder for så vidt diskanten. Den er
veldig bra, men det mangler litt av den fullsten-
dig frigjortheten diskanten til Primaluna.
Til gjengjeld har den en dynamikk og kraft som
ikke Primaluna er i nærheten av. I hvert fall ikke
med standard rørutstrustning. Om de hadde vært
tettere på hverandre dersom jeg hadde montert
KT150-rør på Primaluna kan godt tenkes, men det
hadde jeg altså ikke mulighet til, dessverre.
LM Audio 150iA
Som sagt så yter forsterkeren 100 watt per kanal
med KT150-rør. I tillegg har den to stk 12AX7-rør,
et 12AU7-rør og to 6N7-rør. I motsetning til Pri-
maluna har en ingen autobias, så her må du stille
spenningen på utgangsrørene selv. Det trenger
derimot ikke skremme noen. De store VU-meterne
på fronten fungerer også som bias-meter og med
en liten skrutrekker er riktig spenning stilt inn på
et øyeblikk. Jeg opplevde heller ingen problemer
med at spenningen steg eller falt på de fire ut-
gangsrørene i testperioden.
Designmessig domineres fronten i tillegg til VU-
meterne av det store volumhjulet på høyre side.
En vippebryter rett til venstre for den fungerer
som inngangsvelger. Forsterkeren har bare tre
ubalanserte innganger. Den mangler også hode-
56 Stereo + 10/18