+ HIFI
» Pylon Audio Jade 20
og skulle nedgradere litt . Og til tross for at forsterkersettet mitt alene koster omtrent tolv ganger prisen av disse høyttalerne alene – dog med et innebygget riaa-kort til platespilleren som alene koster halvannen gang disse Pylon-høyttalerne . Det er nemlig en sånn gøyfaktor med disse høyttalerne som strekker seg langt utenfor det diggbare designet . Uansett musikk så skrider de til verket med dødsforakt . « Skrider » er kanskje ikke riktige ord , heller . Det er mer « hopper » til verket . Jeg lar meg imponere voldsomt av bassen . Selv om den ikke går helt i kjelleren , så fikser den det aller viktigste , nemlig mellombassen . Der er det et skyv som svært mange høyttalere , nesten uansett pris gjør på samme eksplosjonsartede måte . Det området ligger over den aller dypeste bassen , typisk rundt 70-150 hertz og bidrar til framdriften i musikken . Men selv under der er det bra skyv og artikulering . Jeg kan spille Deadmau5 sin « Seeya » og der sitter bassen ordentlig i mellomgulvet når den dypeste bassen kommer inn . Det handler imidlertid ikke bare om elektronisk bass , for kontrabass høres også ekstremt bra ut . Det samme ned mot de dypeste tonene på et flygel . Det er attakk , definisjon . Det er kraft og finesse . Dog skal det sies at det skjer med litt bredere pensel enn på mine egne høyttalere – som koster over det dobbelte .
Oppover i mellomtonen åpenbarer det seg en åpenhet som jeg med min teflon-hukommelse synes er langt større enn jeg kan huske fra høyttalere i samme prisklasse . Innsikten er utrolig bra , og det fortsetter oppover i diskanten . Jeg digger også den deilige klangrikdommen i mellomtone .
Jeg opplever at de er ganske så nøytrale og balanserte , der det verken er noen lydmessig slagside nedover mot bassen eller oppover mot diskanten . Du får også ekstremt mye energi i diskanten her , men uten at det blir spisst eller skarpt . Med et unntak for innspillinger som er tiltet i den retningen . Da vil du ikke bli reddet av Jade Twenty .
Du har for øvrig mulighet til å prøve deg fram når det gjelder diskanten . Siden de er plassert oppe på den ene siden av frontbaffelen , kan du jo sjekke om det låter best med diskanten inn mot midten eller ut mot siden . Hos meg med et relativt godt dempet rom , fungerte det fint med diskantene utover . Da ble lydbildet digert , Roger Waters Qsound-utgave av « Amused to Death » låt som full surround , akkurat slik det skal . I rom der høyttalerne blir stående tett på sidevegger , så kan du jo prøve om det blir bedre med diskanten vendt innover .
Det skal derfor være mulig å finne en optimal plassering for dem , i hvert fall om du har litt plass til dem . De er jo ikke helt små i dybde og bredde , selv om høyden ikke er all verden .
Riktig plassert kvitterer de nemlig også med et stort og presist lydbilde der musikere og vokalister blir presist satt opp mellom – og i noen tilfeller der teknikerne har lekt seg med fasejusteringer , også ut på sidene av høyttalerne . Det er ganske morsomt , faktisk .
Finnes det da ingen grenser for hva disse høyttalerne kan få til ? Joda , men til denne prisen er det vanskelig å være altfor kritisk . Men høyttalerne er
34 Stereo + 1 / 23