» McIntosh MA8950

klanglige forskjellene i hvert enkelt instrument , og hvor de er plassert i lydbildet . Fokuset er ikke overdrevent , men likevel supertydelig og veldig presist .

Midt oppe i alt den gjør imponerende godt kunne jeg kanskje tenkt meg at den kunne vært litt sprekere og hadde enda litt mer morofaktor på krevende rytmisk musikk . Med tanke på alt den leverer av andre kvaliteter , vil det sikkert virke litt urettferdig på de som har brukt noen tusen timer på å lage denne forsterkeren , men mye vil alltid har mer . Det må også sies at på veldig mye av musikken på våre spillelister er ikke dette noen større utfordring , det er kun når den musikken virkelig utfordrer forsterkerens rytmesans at du blir oppmerksom på det .

Jeg liker lange låter , og de må gjerne vare 20-25 minutter , men det er samtidig veldig krevende å ikke bli lyttetrett , eller til og med dritt lei underveis . Jeg lurer på hvor lang tid det har gått siden jeg orket å høre hele Close to the Edge av og med Yes i en sammenhengende seanse . Kanskje aldri . MA8950 kjæler såpass med lyden at den åler seg ubemerket inn i øret og forsvinner ut igjen uten at du får gnagsår på trommehinna . Stemmer og gitarer ( særlig gitarene ) får toner med litt mer kjøtt på beinet samtidig som lyden totalt sett går opp minst en vektklasse .

Med Malia og Magnetic Lies på spilleren er vi over i et helt annet lydlandskap , og jeg var litt uforberedt på at en forsterker kan gjøre så stor forandring på hvordan musikken oppleves fra lytteposisjon . Dette er svært lettflytende , drømmende , og jeg oppfatter musikken som langsommere enn med samme melodi på Naim-settet jeg har inne ( kan leses om et annet sted i bladet ) selv om den klokker inn på nøyaktig samme tid . Synthteppene brer seg ut over stua , og stemmen til Mali er sexy og innsmigrende .

Jeg måtte spille Radka Toneff på denne forsterkeren også , for å få sammelikningen med Naim-settet på plass . Lydbildet på The Moon Is a Harsh Mistress er stort og bredt og holografien er meget flott . Stemmen hennes er selvsagt flott innspilt , men å høre den med litt ekstra varme og med en så sterk og rik klang bringer virkelig noe ekstra til forestillingen . Pianoanslagene er forsiktige og klangen i pianoet helt nydelig . Ganske deilig , faktisk !

Konklusjon

Til slutt glemmer jeg alle dens enkeltkomponenter , og konsentrerer meg heller om helheten , evnen til å spille musikk på en måte som betyr noe , den muskuløse spillemåten og det høye dreiemomentet . Jeg kjenner jeg ville frydet meg over å ha en forsterker som dette fast stående i stua . Med sin store musikalske allsidighet og muskuløse kontroll , lager den en egen opplevelse av hver strofe og hver sang jeg setter på . Den gjør også en endelig slutt på at mange gamle innspillinger låter spjælete og tynt , for den spiller alt av rockeskiver med bravur – uansett når de er fra i rockehistorien .

VI LIKER :

• Sjeldent muskuløs

• Flott oppløsning

• Stram og kontrollert

• Godt utstyrt

• Flott digitalkonverter

VI LIKER IKKE :

• Utseendet splitter befolkningen

• For å bli helt komplett mangler den en streamer

STEREO + MENER : McIntosh MA 8950 låter innsmigrende , lettflytende og detaljert , og kombinerer det med imponerende muskler .

Brukervennlighet

Kvalitetsinntrykk / design

Ytelse / pris

KARAKTERER

McIntosh MA 8950

31 Stereo + 1 / 23