AURORA The Gods We Can Touch Decca / Petroleum

POP . Ved første « ørekast » kan Aurora høres ut som en moderne Björk med sine overjordiske og flytende lydbilder . Men bak lydbildet skjuler det seg egentlige bare noen ekstremt sterke poplåter . Jeg skulle gjerne sett 25 år gamle Aurora Aksnes i « Hver gang vi møtes » på TV 2 fordi disse låtene ville kledd rockedrakten til Big Bang- Greni , de funky rytmene til Jarle Bernhoft og til og med norsk visesang innpakning med Maj Britt Andersen . Så enkle og fengende er disse låtene . Det er vel også derfor hun topper hitlistene .

Noen kunne ønske litt mer tyggemotstand med litt mer eksperimentelle valg av broer og refrenger , men egentlig blir jo det bare litt snobbete . Hør bare hvordan låter som « A Temporary High » og « Giving in to the Love » fester seg øyeblikkelig til hjernebarken .

Lydmessig er dette en berg-og-dale-bane . De raske låtene er så komprimert og miksen så overlesset at det gjør vondt i hele kroppen . Mens den litt mer langsomme « Everything Matters » har hifi-show skrevet i panna med fantastisk vokalopptak , fin pianoklang og godt separerte instrumenter . Men dessverre er det for langt mellom de lydmessige perlene . SW .

FKA twigs Caprisongs Young Recordings Limited / Atlantic

ELEKTRONICA . Litt R`n`B , litt rap , litt pop , litt afrobeats og mange andre overraskende rytmer gjør denne elektroniske suppen svært så smakfull . Det er så oppfinnsomt og lekent med små lydeffekter , smarte koringer , dyp og kraftfull bass og en blanding av sang og rapsnakking . Når du hører dette i Dolby Atmos på Apple Music blir alle lyder og koringer plassert med millimeternøyaktighet rundt hele deg med en god dybde forover i lydbildet . Det er mildt sagt fascinerende . Dessuten er alle vokalopptak uten skurrende s-er eller andre bieffekter ( hvis du ser bort fra alle de elektroniske bearbeidinger av vokalen ).

Musikken til FKA twigs er like spennende som lydbildene . Det starter med popperlen « ride the dragon » med et seriøst fengende refreng . Deretter kjører hun til med harde bassrytmer i « honda » før det blir sfærisk korsang blandet med vrengte synthrytmer i « meta angel » og så tilbake til popverden med duett med The Weeknd i « tears in the club ». Ikke alle sporene er like sterke , men ingen er kjedelig , og det er aldri i tvil om at FKA Twigs er en artist med en sterk signatur . SW .

82 Stereo + 1 / 22