Stereo+ Stereopluss 1/2022 | Page 80

+ MUSIKK

80

JACOB ARTVED Metamorphosis Stunt Records 2022
JAZZ . At jazzmusikere lager coverversjoner av kjente låter fra andre sjangere er ikke uvanlig , men oftest er det låter fra pop- og rock-sjangeren som det improviseres over . Den unge danske gitaristen Jacob Artved ( han er født i 1998 ) velger imidlertid ikke tradisjonelt . Han har valgt å improvisere over kjente klassiske komposisjoner av Tsjaikovsky , Prokofjev , Debussy , Ravel og Polenc . Det inkluderer Arabisk dans fra Nøtteknekkersuiten og Balkongballaden fra Romeo og Julie . Med seg har Artved både bass , piano og trommer , samt sin far på obo . I tillegg en fiolin , en bratsj og en cello . Dette er derfor ikke blitt en ren gitaristplate med stort akkompagnement , for de andre musikerne bidrar også med improvisasjon og melodilinjer . Jeg tror likevel at dette nok er mest morsomt å lytte til for de som kjenner de klassiske stykkene fra før , eventuelt så kan jo denne plata benyttes som en inngang til de klassiske stykkene . Lydkvaliteten er på det jevne . Det er lett å følge de ulike instrumentene , men de er likevel ikke så distinkte som man kunne ønske . Det gjør at det ikke blir så dynamisk eller klangfullt som de kunne vært . Når det er sagt , så viser Artved at han er en gitarist det er verdt å følge med på fremover . RES .
HARALD BERGERSEN Baritone Losen Records 2021
JAZZ . Harald Bergersen spiller både klarinett , fløyte og saksofon , men på Baritone er det som navnet antyder baryton-saksofon som gjelder . Med seg har han Bård Helgerud på gitar , Fredrik Nilsen på bass og Torstein Ellingsen på trommer . Plata har ti standardlåter og to Bergersen-komposisjoner , og musikalsk ligger dette solid innenfor tradisjonell melodisk jazz . Bergersen sitt saksofonspill er utrolig flott , og selv om han spiller baryton-saksofon , er ikke altfor mye grovkornet spill her . Det er nemlig ganske så lett og ledig , nesten snilt og kan minne om de store mestere på tenorsaksofon , dog med noen dyyype unntak . Særlig gitarist Helgerud er ikke redd for å ta plass i kvartetten , mens bass- og trommespill er mer stødig og oppbackende , enn innovativt og drivende i musikken . Lydkvaliteten er imidlertid drivende god . Saksofonlyden er ypperlig , og det samme må sies om både gitar , bass og trommer også . Det eneste ankepunktet er plasseringen av musikerne i lydbildet . Trommesettet er panorert fint i bredden , men både saksofon , gitar og bass virker å komme fra nøyaktig det samme punktet . Her burde Bergersen fått plass i midten med gitar og bass på hver sin side , men det er uansett en flott plate å lytte til . RES .
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo + 1 / 22