+ HIFI
» Sonus faber Guarneri Tradition
ske på haketuppen . Høyttalerne bare skriker etter å få mer juling , og hvem er vel jeg til å nekte dem litt moro . Ergo er det bare å øse på med den beste rockeplata jeg vet om og sette både naboforhold og huskonstruksjoner i alarmberedskap når Killing in the Name og Take the Power Back kommer som låt nummer to og tre . Sonus faber Guarneri Tradition ser unektlig ut som de trives best med italiensk kammermusikk og akustisk triojazz , men du milde skaper som de kan rocke om de gis sjansen . Alt-etende på musikk er bare fornavnet , så her skal man ikke trekke forhastede slutninger basert på utseende alene .
Det morsomme er at det gjør de med full kontroll på begivenhetene , samtidig som de beholder sin fantastiske klang og gjennomsiktighet . Vil du høre helt inn i det innerste som ligger i opptaket på Rage Against the Machine sin selvtitulerte debutplate , så fikser Guarneri Tradition det glimrende .
Den energien disse høyttalerne er i stand til å videreformidle handler imidlertid ikke bare om bass . Du får den i mellomtonen og diskanten også , uten at høyttalerne på noen måte oppleves som aggressive . De er nemlig silkemyke og ekstremt lettflytende i spillestilen fra topp til bunn . Diskanten er utrolig luftig , men uten at den virker å stikke av fra resten av lydbildet . Diskanten bare « er der » om du skjønner hva jeg mener .
Rent holografisk blir det heller ingen røde streker når man skal evaluere disse høyttalerne . Dette er stort i både bredde og dybde og med eksemplarisk presisjon . Det er lenge siden jeg har spilt Harry Belafonte ’ s Live at Carnegie Hall , men det er en av de beste platene jeg vet når det gjelder gjengivelse av opptaksrommet . Guarneri Tradition leverer varene , enten det er Belafonte som ikke klarer å synge helt rett i mikrofonen hele tiden , eller det er plasseringen av blåsere , strykere , gitarer eller kontrabass og trommer .
Det beste er som tidligere nevnt , klangen i disse høyttalerne , og hvordan instrumenter og stemmer får det lille ekstra av klangrikdom som bringer lyden enda et hakk nærmere virkeligheten . I en omtale jeg gjorde av Ypsilon-forsterkere for mange år siden , skrev jeg at om lydomtale skulle brukt fargemetaforer , så er det ikke bare slik at med denne lyden ser man den perfekte grønnfarge . Man ser også at grønnfargen er laget av blått og
45 Stereo + 1 / 22