+ HIFI
» Sonus faber Guarneri Tradition
Delefilteret har blant annet kondensatorer fra Mundorf Supreme og Jantzen spoler .
Høyttalerne er som nevnt bassrefleks , men det er langt fra noe vanlig bassrefleksrør som sitter på baksiden . Her er det ulike ventiler som skal hjelpe til med å gjøre luftstrømmen så kontrollert som mulig . Tankegangen er ikke ulik det PMC gjør med sin patenterte Laminair-teknologi , men Sonus faber kaller den Stealth Ultraflex .
Et par ord også om finish og design . Det er nemlig ingen tvil om at Sonus faber har et årelangt rykte som produsent av lekre produkter , men jeg synes at Homage Tradition-serien som Guarneri Tradition er en del av prøver litt for hardt . Det blir litt som den første singelen til det norske bandet Fabel som både hadde blåserekke med grovmessig og bass-solo . Hver for seg helt fint , men det blir ofte litt mye når alle de gode ideene skal trykkes inn på et og samme produkt . Hyllesten til den italienske skipsindustrien med kabinetter som kan minne om skipsgulv er flott . At deler av fronten er i svart skinn er som det skal være på tradisjonelle Sonus faber-høyttalere , og det samme med frontgrillen av stramme vertikale tråder . Der burde man kanskje stoppet , men det har ikke Sonus faber gjort . I tillegg har de nemlig utstyrt høyttalerne med en nedsenket logo i glass på toppen , de har lagt på en børstet aluminiumsremse som går rundt den delen av baffelen der elementene sitter , litt slik en del budsjetthøyttalere har rundt elementene sin for å se mer eksklusive ut . Det er blitt så vanlig på billige høyttalere , at Guarneri Tradition i stedet ser ut som de « blinger » seg kjipere . Og så kommer i tillegg stativet med karbon-finish som bryter helt med alle designuttrykkene på høyttalerne . At det likevel ikke blir helt galt , skyldes rett og slett at kvalitetsinntrykket er så ekstremt bra , og at selve formen på høyttaleren og den lekre høyglansfinishen nesten får deg til å glemme det andre . Men bare nesten , for her virker det som om man har hatt idemyldring på design , og så har ledelsen funnet ut at alle skal få med sine ideer . Sonus faber sitt utgangsdesign trenger etter min mening ikke noe ekstra for å fremstå som eksklusivt . Akkurat som man ikke trenger en lakkert fartsstripe på en Ferrari , Lamborghini eller Maserati .
Nå skal det i all rettferdighets navn også sies at det kan tenkes at jeg setter strengere krav til Sonus faber enn jeg ville satt til andre produsenter når det gjelder design . Det kan selvsagt skyldes at Sonus faber har skjemt oss bort i 40 år , men det er jo uansett ingen grunn til å frede italienerne av den grunn .
Det viktigste er uansett hvordan de presterer lydmessig , og der er det lite å klage på . En ting er at høyttalerne er lettdrevne . Sonus faber anbefaler forsterkere fra kun 30 watt . Det til tross for at følsomheten ikke er skyhøy med sine 87dB eller impedansen på fire Ohm . Ifølge uavhengige målinger gjort av bransjebladet Stereophile faller imidlertid aldri impedansen under 3,6 Ohm . Det bidrar i høyeste grad til at høyttalerne er en relativt enkel last for forsterkere . Jeg har blant annet brukt Accuphase sin klasse A-forsterker med 45 watt , og jeg følte aldri at det ble for lite hverken når det gjelder kontroll eller hvor høyt jeg kunne spille .
Når det gjelder plassering så anbefaler Sonus faber at man sitter i en likesidet trekant . Det betyr at avstanden mellom høyttalerne skal være like stor som avstanden fra høyttalerne til lytteposisjon . Legg likevel merke til at Sonus faber
42 Stereo + 1 / 22