+ HIFI » Focal Kanta N° 3
Det som følger med en større høyttalere er
nokså solid krav til forsterkerressurser. Den lille
Kanta N° 1 kan du enkelt drive med en god forster-
ker i prisklassen under 40K eller noe, mens du
med Kanta N° 3 lett ryker på et forsterkerkjøp i en
prisklasse som fort nærmer seg sekssifret. Og det
er ikke fordi vi mener at det må til for å spille skik-
kelig høyt. Det gjør vi nesten bare når vi tester ut
høyttalere vi har inne til test, men det merkes fort
når det er nok ressurser til stede også når vi spiller
på helt vanlige lytte-nivåer. Selv om forsterkeren
kun skal levere favorittmusikken med godt under
5watt.
Plassering
De ganske kraftige basselementene og basspor-
ter både i front og på baksiden, gir høyttaleren
veldig solide egenskaper i bassen, og jeg hadde
forventet at de behøvde litt ekstra avstand bak-
over til bakveggen. Jeg har hatt ganske mange
store høyttalere i stua etter hvert, og gjorde egent-
lig ikke noe annet enn å dumpe dem ned der jeg
har hatt gode opplevelser med andre, tilsvarende
konstruksjoner. Fra frontene på høyttaleren til
bakveggen var utgangspunktet omtrent 120cm.
Foran høyttalerne er det tykke tepper, en stor sofa,
og mange brutte veggflater. Sofaen står midt ute
på gulvet med fire meter til veggen på baksiden.
Jeg har forsøkt å flytte de ganske mye frem og
tilbake under testen, men av både praktiske og
lydmessige årsaker ble de ikke mye justert fra
utgangspunktet. Lenger ut på gulvet fungerer bra
og jeg har gjort deler av lyttingen med en avstand
på 150cm til bakveggen, mens mindre avstand
enn 120cm til bakveggen ikke fungerer spesielt
bra. Det er lett å høre. Bassen blir litt buldrete og
virker mindre nøyaktig og presis, og virker litt tung
i rompa også når det gjelder tempo.
Hjemme hos meg fungerte det aller beste å vin-
kle høyttalerne inn mot lytteposisjon. 7-8 graders
vinkling innover ga meg bedre perspektiv og fokus.
Lydopplevelsen
Kanta N° 3 låter stort. Det
er det aller første hjernen
registrerer når den blir satt
til å spille. Bassen er solid
og presis, og på musikk som
krever det, er den også dyp
og mektig. Heldigvis er det
balansert slik at bassen kun
er med på moroa når det
faktisk kreves. Stemmer og
instrumenter går klar av den
fargingen som noen ganger
preger høyttalere med store
og gode bassreserver. Når
Leonard Cohen synger You
want it darker, gjengis stem-
men med monitor-presisjon,
og med bassen i presist
samarbeide med mellomto-
nen for å få brystresonan-
sen på stemmen godt frem,
men uten å melde på alle
bassressursene for å gjøre
36 Stereo + 3/19