+ HJEMME HOS » Espen
peste kjelleren. Helt uten at de virker som om det
koster forsterkerne noe som helst. Selv om Espen
drar på litt i et par sekvenser er det like uan-
strengt. Først når det blir nesten ubehagelig høyt
kan du høre at rommet begynner å jobbe litt imot.
Men det handlingsrommet som ligger mellom helt
vanlige lytte-nivåer og volum som kun brukes for
å blåse støvet av potteplantene, er sjenerøst.
Espen spiller mye forskjellig musikk, og det er
interessant å høre hvor forskjellig alt spiller. Det
er helt tydelig at systemet har veldig lite egen lyd,
og at rommet farger klangbildet mindre enn man
kanskje kunne forvente.
Oppløsningen er fantastisk, men uten at de-
taljene blir for tydelige eller offensive, og jeg må
skjerpe meg betydelig for å beholde en flik av mine
kritiske sanser. Jeg tenker at her kan Espen spille
sin favorittmusikk helt uten å tenke på at det kan
bli særlig bedre. I hvert fall uten at budsjettet
fremstår som totalt uten hemninger.
Det er også sjelden jeg har hørt et lydbilde som
gir så utrolig mye informasjon, men som samtidig
er så rolig, stødig og avslappende. Gåsehuden var
aldri særlig langt unna, og jeg som ikke engang er
å regne som en spesielt stor fan av Dire Straits ble
UTSTYRSLISTE:
• Forsterker:
Master Audio System (Dan D Agostino)
Momentum forforsterker.
Momentum effektrinn S250.
• Kilde:
dSC Rossini The Player og Rossini Clock.
• Høyttalere:
Sonus faber iL Cremonese
• Rack: Spectral.
• Kabler: Wireworld.