+ HJEMME HOS » Espen
Her er dSC Rossini med den eksterne klokken plassert på undersiden.
Da er det desto bedre at med den musikken han
spiller på anlegget nå, virker han rett og slett
kjempefornøyd.
Forsterkere
- Jeg har testet flere forsterkere enn de som står
på listen, og jeg har også forsøkt klasse D, og jeg
kjøpte også en Jeff Rowland, og det er jo en mann
som vet hva han gjør, men jeg syntes at det ble for
tynt når jeg spilte lavt, det ble liksom litt firkantet
og jeg manglet den musikaliteten jeg hører fra
D´Agostini.
- På disse messene har jeg alltid syntes at disse
forsterkerne har hatt «noe ekstra», og de ser jo i
tillegg fantastiske ut. Selv om Burmester-forster-
kerne jeg har hatt låt veldig bra, detaljert og rent,
har ikke disse helt hatt den samme klangen jeg
hører i Momentum-forsterkerne, og som i kombi-
nasjon med Sonus faber-høyttalerne spiller veldig
bra. Når jeg spiller Pink Floyd, som jeg svært ofte
gjør, kan jeg virkelig kose meg med musikk. Selv
om det henger en TV mellom høyttalerne, tror jeg
at vi hører på musikk minst halvparten av tiden vi
sitter i sofaen.
Jeg kommer litt tilbake til utseendet på forster-
keren, for jeg tenker at dette må være noe av det
mest spesielle og stiligste som lages nå for tiden.
- Utførelsen i aluminium og kobber er veldig
flott, og de er utrolig tunge og skikkelig laget, men
i tillegg til å være flotte er det også en mening med
det hele. Kobberet som er benyttet rundt forster-
kerne gir veldig god kjøling slik at de alltid spiller
på jevn temperatur.
Forsterkerne behøver åpenbart å varmes opp
litt, noe jeg fikk erfare i løpet av dagen. De første
sporene vil spilte låt flott nok, og det er vanskelig
å si noe om hva som kunne vært bedre i et ukjent
hifi-system som dette, men etterhvert ble lyden
glattere og bedre oppløst - særlig i den øvre delen
av mellomtonen, og enda mer lettflytende og
medgjørlig.
Etter en masse prat, litt spilling og en utmerket
lunsj, gikk vi tilbake til anlegget, og da åpenbarte
de klart hørbare forskjellene seg allerede fra
første spor. Nå var den øvre delen av mellomtonen
mer gjennomsiktig og glatt, og det hadde kommet
inn en nerve både på vokal og instrumenter som
tok all oppmerksomhet. Vanligvis klarer jeg helt
uten problemer å snakke mens musikken står på
- og særlig etter et par kopper kaffe, men etter lun-
sjen var det litt vanskelig å holde tråden i samta-
len så lenge det ble spilt musikk på anlegget. Dette
er lyd som trekker deg helt inn i det innerste av
musikken, og som ikke slipper tak i deg, og slipper
25 Stereo + 1/20