67
Musikk »
CLAIRE MARTIN & JIM MULLEN
Bumpin’
Stunt Records
2018 MATS EILERTSEN
And Then Comes the Night
ECM
2019
JAZZ. Ta en av de fineste kvinnelige jazzvoka-
listene i verden. Legg til en svært erfaren og god
skotsk jazzgitarist, og for å akkompagnere disse
henter du inn trioen til trommeslager Kristian
Leth. Alt for å hylle den legendariske jazzgitaris-
ten Wes Montgomery som døde for 50 år siden i
fjor. Bumpin’ er Martin og Mullens hyllest til den
gamle gitarvirtuos, noe som passer ypperlig for
Jim Mullen å være med på. Han har nemlig den
samme særegne teknikken der han bruker tom-
melen i stedet for et plekter til å slå på stren-
gene. Claire Martin synes jeg bare blir bedre og
bedre med alderen. Hun synger praktfullt, og selv
om reportoaret på denne plata nærmest gir seg
selv når man skal hylle Montgomery, så blir det
aldri kjedelig. Det sørger ikke minst Mullen for
med sitt delikate gitarspill. Kristian Leth, Mads
Bærentzen på piano og Thomas Ovesen på bass
legger et lekkert fundament. Lydmessig er det
også bare velstand. Vokalopptaket er strålende,
lyden av Mullens gitar likeså. Kanskje kunne det
vært litt mer attakk i trommer, piano og bass,
men det gjør ikke så mye. Det er tross alt Martin
og Mullen som står i sentrum sammen med mu-
sikk Wes Montgomery spilte. Dette er en ordent-
lig feel-good-plate. RES JAZZ. Bendik Hofseth sa en gang om Mats
Eilertsen at han er en så bra bassist som du får
dem. Det betyr at en hver utgivelse fra den snart
44 år gamle trønderen er noe som bør sjekkes
ut. Denne gangen befinner han seg i trioformat
sammen med trommeslager Thomas Strønen
og den nederlandske pianisten Harmen Fraanje.
Sistnevnte samarbeidet Eilertsen med også på
sin forrige utgivelse, Rubicon, som kom i 2016.
Musikalsk er dette en plate som er ganske så
nedpå i uttrykket. Det er mollstemt, melankolsk
og melodisk. Det er ikke vanskelig å skjønne at
Fraanje og Eilertsen trives i hverandres musikal-
ske selskap. De utfyller hverandre perfekt både
som akkompagnører og som solister. Legg til
Strønens delikate håndtering av trommesettet,
så har du en glimrende trioplate. Kanskje kunne
variasjonen tempo og stemningsmessig vært litt
større, men det blir egentlig bare pirk. ECM sine
plater er kjent for god lyd, og denne skuffer hel-
ler ikke. Det er luft, detaljer og klang i massevis.
Kanskje kunne man fått et enda klarere inntrykk
av opptaksrommet i Auditorio Stelio Molo RSI i
Lugano i Sveits, men stort klarere inntrykk av de
tre instrumentene er det nesten ikke mulig å få.
Dette er rett og slett praktfullt. RES
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo + 1/19