Hifi » Simaudio MOON 240i
coil-pickup, trenger du ekstra forsterkning i form
av en ekstern step-up-transformator. Utgang for
subwoofer eller effektforsterker finnes også.
MOON 240i er ikke av de kraftigste forsterkerne
på markedet, men 50 watt i 8 Ohm rekker for de
aller fleste vanlige høyttalere, da med unntak av
svært tungdrevne høyttalere eller høyttalere som
dipper svært lavt i impedanse. Jeg følte aldri at
jeg ikke fikk spilt høyt nok med MOON 240i på
mine Audiovector-høyttalere.
tion. Her er det veldig bra skyv. Bassen er tight og
kontrollert, men samtidig er den detaljert nok til
at det ikke blir det man kan kalle «en-tone-bass».
At bassen i tillegg har fylde nok til at den høres
organisk ut, bidrar også voldsomt. Her slipper
du til og med at låter med syntetisk bass høres
anemisk ut.
Nå skal det imidlertid legges til at de færreste
trær vokser inn i himmelen, og slik er det med
bassen til MOON 240i også. Den mangler – i
hvert fall på mine høyttalere – kraften til virke-
Lyden
lig å gripe tak i basselementene som større – og
Ikke det at du trenger å spille høyt for å få med dessverre ofte dyrere forsterkere klarer. Nå vil
deg kvalitetene til MOON-forsterkeren. Deri-
vel uansett ikke mine referanse-høyttalere til ti
mot så låter den utvilsomt best når den har fått
ganger prisen av MOON-forsterkeren være det
«varmet» seg opp litt. Rett ut av boksen kan den
flesteparten vil parre MOON 240i med.
låte litt slankt og med litt liten pondus nedover.
Ikke for det, MOON-forsterkeren klarer seg
Heldigvis er det bare å la forsterkeren stå i stand- faktisk utrolig bra, også på så dyre høyttalere.
by, så går det raskere, men jeg opplever at den
Luftigheten i toppen er det absolutt ingenting å
også blir merkbart bedre når den står i «vanlige» klage på, og måten forsterkeren bretter ut lyden i
operativ modus noen timer. Da får den et nesten et stort lydbilde er rett og slett imponerende. Det
røraktig nærvær i mellomtonen, og musikken
er dypt, bredt og veldig presist. Akkurat slik jeg
kommer tettere på deg. Samtidig forsvinner en-
liker det.
hver antydning til manglende pondus mellomto-
Gjennomsiktigheten er bokstavelig talt åpen-
nen. Dog skal det bemerkes at noen feit og fyldig bar også i mellomtonen. Niels-Henning Ørsted
lydsignatur er det absolutt ikke på MOON 240i.
Pedersen og Lisa Nilsson sin «Those Who Where»
Derimot er den utrolig gjennomsiktig og trans-
er et praktfullt opptak, og MOON 240i avslører
parent i lyden. Du hører laaangt inn i opptakene,
hvert eneste pust Nilsson tar og hver eneste gang
og det er ikke mange detaljer som holdes skjult.
NHØP flytter fingrene sine på halsen på kontra-
Det skyldes ikke minst at musikken gjengis på en bassen. Det er rett og slett bare lekkert.
utrolig stille bakgrunn. Ofte oppdager man ikke
I andre enden av skalaen er det også mye å
den mikroskopiske støyen før den blir borte. Her
glede seg over. «Take the Power Back» med Rage
har Simaudio virkelig gjort noe riktig. Heller støy- Against The Machine er fuzzgitarskrell, spyttende
frie 50 watt enn 100 som støyer bare bittelitt.
og illsint vocal, samt bass og trommer som ikke
Jeg sjekker bassen med Kwaye sin Love & Afflic- akkurat holder igjen. MOON-forsterkeren drar
37 Stereo + 1/19