Hifi » Sonus Faber Sonetto 2
storebror Sonus Faber Olympica III, som
jeg har hjemme en god stund, men gan-
ske imponerende likevel.
Det som likevel er lett å legge merke til
er at Sonetto II har lydkvalitet som nær-
mer seg Olympica-serien til en ganske
mye hyggeligere pris. Du får ikke Olym-
pica sin overlegne finish med utrolig
flott treverk, aluminiumdetaljer og ekte
skinn. Likevel er det et klart bevis på at
høyttalerkonstruktørene hos Sonus Fa-
ber stadig klarer å hente ut mer av den
samme gamle teknikken.
Neste spor ut er Cecilia Bartoli. Opera-
sangerinnen med den dype, sexy stem-
men er slett ikke enkel å gjengi skikke-
lig. Stemmen hennes (mezzo-sopran)
låter likevel utrolig bra, og høyttaleren
gjør alt den kan for å få den til å virke
enda litt mer sexy og innbydende enn
den allerede er. Stemmen blir dyp, varm
og omfangsrik med en detaljrikdom
som imponerer og som samtidig trekker
meg helt inn i musikken. Det er noe med
denne levende og engasjerende lyden
som gjør det gøy å høre på musikk av
denne typen. Orkesteret er lekkert teg-
net opp på rundt henne på baksiden, og
cembaloen i begynnelsen får den riktige
smellen i anslaget og tonen er nesten så
sprø og krisp som den skal være.
VI LIKER:
• Flott bygget
• Kledelig romantisk
• Nydelig scene og romfølelse
• Mer allsidig enn du tror
VI LIKER IKKE:
• Noen vil sikkert si den er litt snill
STEREO+ MENER: Sonus Faber
Sonetto II er en veldig innbydende
og kanskje litt romantisk gjengiver
av musikk. Når den får vist frem
sine egenskaper på gode innspill-
inger låter det aldeles glimrende til
prisen.
KARAKTERER
Brukervennlighet/fleksibilitet
Kvalitetsinntrykk/design
Lydkvalitet/pris
9
10
9
Med elektrisk og hard musikk i spilleren
Sonetto II er godt balansert og den er veldig homogen i klangen.
Det merkes umiddelbart. Jeg noterer også, slik jeg gjorde på Sonetto
III, at høyttaleren nærmest nekter lyden å bli hard eller skarp. Der
noen vil føle et sterkt behov for å ta dekning bak sofaen eller god-
stolen med andre høyttalere, tror jeg de ville valgt å bli sittende med
Sonetto II foran seg. Høyttaleren er ikke sløv eller bedagelig, men
den klarer likevel å løse opp harde elementer i musikken slik at de
blir ufarlige – hvis det er mulig å forstå. Du har ikke følelsen at du
mister noe eller at noe blir utydelig, det er bare at lyden sniker seg
inn i øregangen på en litt silkeaktig måte.
Jeg spiller Trentemøller og her er det vanligvis mye å bite i av syl-
skarpe syntetiske lyder og ofte en ganske hard og energisk bass.
Høyttaleren spiller likevel med og får det rytmiske godt på plass,
og det samme må sies om presisjonen og nøyaktigheten. Det er
mye som stemmer med denne høyttaleren! Presisjonen kan høres
34 Stereo + 1/19