Hifi » Sonus Faber Sonetto 2
høyttaler og lyden er av meget høy kvalitet, men
den låter likevel helt annerledes.
Det blir derfor en umulig oppgave å bedømme
høyttalere ut fra klangbalanse og mengde varme. I
bunn og grunn handler det om nøyaktighet, presi-
sjon, detaljer, hvordan den gjengir opptaksrommet
eller scenen, og om lyden engasjerer eller ikke.
Hva du som hifi-entusiast så liker eller er ute etter
er egentlig ikke helt vår sak. Vi må forsøke å fange
alle andre kvaliteter enn klangbalansen. Skulle vi
bedømt høyttalere etter klang og klangbalanse,
ville mine preferanser vunnet, og de går i retning
av det ærlige, usminkede og direkte. Jeg vil ha det
til å klinge slik jeg mener ekte instrumenter låter
«live» og noen ganger låter det stygt og hardt. Det
får jeg heller tåle, og jeg vet at det ikke er alles
foretrukne lyd. Likevel er det null problem å sette
pris på en litt varmere tone og struktur, men en
ting må alle høyttalere måles mot uansett klang-
balanse. De må engasjere og gjøre det moro å høre
på musikk.
Lyden er glimrende
Sonetto II er en typisk Sonus Faber-høyttalere
på den måten at lyden er mer romantisk og sød-
mefylt enn det absolutt nøytrale. Det gjør ikke at
den gjemmer bort detaljer eller mangler åpenhet.
Øvelsen med å finne denne fremragende kom-
binasjonen av egenskaper har Sonus Faber per-
feksjonert over lang tid, og den er tydelig til stede
i alt fra deres rimelige Principia og opp til deres
Giuarneri Evolution. De klinger overraskende likt,
men der du kan høre forskjell er i hvordan høyt-
taleren former detaljene, hvor godt de plasserer
instrumenter og vokal i lydbildet, hvor dynamiske
de er og hvilken sammenheng det er i klangen fra
bunn til topp. I tillegg er det verdt å notere hvor
stille de dyrere modellene er sammenliknet med
de rimelige.
Hva slags musikk skal man så spille på et par
kompakte kvalitetshøyttalere? Jeg begynner med
Peter Belasco og hans Deeper. Den tittelen må
han åpenbart ha ment bokstavelig, for her snak-
ker vi om bass om går ganske dypt og også har
forholdsvis mye volum på innspillingen. Det er
selvsagt ikke det eneste som foregår. Det er verdt
å nevne stemmen til Belasco som også er gjengitt
med bravur, og det er også den forholdsvis spede
instrumenteringen på platen. Det låter sterkt og
uttrykksfullt. Som ventet går ikke høyttaleren helt
ned i bunnen av bassen, men bassen er likevel
ikke så helt gal. Det spiller ganske stort og fyldig,
og på enkelte innspillinger er ikke bass noe du vil
savne. Tyngden og dybden er ikke på nivå med
33 Stereo + 1/19