Hifi » Parasound P6 og A23+
tillegg er plast-detaljer byttet ut med aluminium.
Displayet som viser volumet er også kjærkom-
ment. Særlig for oss som ikke lenger ser så godt på
tre meters hold.
A23+
Det er selvsagt også gjort på effektforsterkeren
A23+, men også her er det gjort forbedringer. De
mest merkbare forskjellene er at effektforsterke-
ren er blitt nesten 30 prosent kraftigere enn for-
gjengeren. Nå yter den 160 watt per kanal i 8 Ohm,
240 watt i 4 Ohm og dersom du velger å kjøre den
i brokoblet mono-konfigurasjon, så yter den hele
500 watt per kanal i 8 Ohm.
For å få til dette er transformatoren økt med ti
prosent fra 1000 volt ampere til 1100 volt ampere,
og strømkapasiteten fra 40.000 uF til 54.400 uF.
Forsterkeren har også fått bedre terminaler til
kabler på baksiden, og internt er gullet som er
benyttet i kontaktene bedre enn på forgjengeren
A23.
Som før er forsterkeren designet av John Curl,
og den har JFET-transistorer i inngangstrinnet og
MosFet på utgangene.
Forsterkeren har også en genial bi-amping-
modus. Ved hjelp av en loop, så vil forsterkeren
ved hjelp av en ekstra A23+ fungere som en dobbel
monoblokk. Den vil ha like mye utgangseffekt som
stereo-trinnet, men da kjører man den ene kana-
len til den ene høyttalerterminalen og den andre
kanalen til den andre terminalen. Dette er imid-
lertid bare mulig med ubalanserte kabler. Skal
du bruke balanserte XLR-kabler, så trenger du en
overgang til RCA for å kunne bruke Parasound sin
loop.
Lyden
Jeg har benyttet flere ulike høyttalere i testpe-
rioden, og Parasound har fått drive både dyre og
billige høyttalere, uten at den har vist noen tegn
til å mislike noe av det. P6 og A23+ har vært koblet
sammen med balanserte kabler. Bassmanage-
ment-systemet har jeg dessverre ikke hatt mulig-
het til å forsøke, siden jeg ikke bruker subwoofere
i mitt oppsett. I hvert fall ikke ennå.
Derimot har jeg lekt meg både med den inne-
bygde digitalkonverteren, den innebygde platespil-
lerforsterkeren og ikke minst de vanlige analoge
inngangene (både den balanserte og de ubalan-
serte).
Riaa-trinnet er virkelig bra. Jeg har med stor
suksess benyttet det til min Reloop Turn5 med
Ortofon OM40 pickup. Den pickupen tilsvarer
2M Black, så totalpris for den platespilleren og
pickupen vil trolig være rundt 12-13.000 kroner. I
flere uke har jeg kun spilt på den kombinasjonen,
og Parasound-settet har kvittert med glimrende
dynamikk, deilig mellomtone og imponerende
oppløsning oppover.
Klangbalansen er helt nøytral, noe som har vært
åpenbart når jeg har byttet høyttaler. Parasound-
forsterkerne har passet til dem alle.
Morsomt er det også at det er såpass med trøkk
i lyden. Er det noe Parasound kan, så er det ef-
fektforsterkere, og det virker nesten naturstridig
at det skal være mulig å få så bra lyd for drøyt
30.000 kroner som dette settet koster. Dynamik-
ken er nemlig til stede ikke bare når man skrur
opp lyden. Her er det bra også på middels og lavt
nivå, og det gjelder detaljer og klang også. Man må
ikke sende nabovarsel for å få god lyd.
Nå har jeg hørt forsterkere med mer bånndrag
og ultimat basskontroll, men da snakker vi om helt
andre priser enn dette. Sammenligner man for ek-
sempel med Moon-forsterkeren som jeg også har
hatt på test, så er det klart mer
muskler hos Parasound. Kanskje
er det ikke fullt så luftig oppover
som Moon-forsterkeren, men det
er ikke mye om å gjøre.
Daft Punk sitt soundtrack til
filmen Tron er rene lydmagien,
og med Parasound brettes lyden
ut i både dybde og bredde. Den
mørke lydbildet gjengis prakt-
fullt. Nede på gulvet oppdager jeg
at høyrefoten har gått i selvsving.
Den tramper takten uten at hjer-
nen min har bedt den om det. Jeg
suges inn i musikken selv om jeg
knapt nok husker filmen.
Men tung elektronika er ikke
alt dette forsterkersettet kan.
Anna-Lotta Larsson sitt tolv år
gamle album «Kärleken förde
oss samman» med sin blanding
30 Stereo + 1/19