Stereo+ Stereopluss 1/2019 | Page 62

Test av 5 platespillerforsterkere del1 62 VIKTIGERE DEL AV OPPLEVELSEN ENN MANGE TROR Der er fort gjort å skape ubalanse i systemet. Du kan kjøpe for dyre høyttalere til forsterkeren, eller du kan kjøpe deg en god platespiller og en RIAA som enten ikke passer til spilleren din, eller som er for billig til å hente ut hele lydopplevelsen. Tekst og foto: Håvard Holmedal D e fleste har sikkert hørt hvordan det låter fra en vinylplate når platespilleren er ko- blet på feil inngang i forsterkeren. Da er det masse diskant og null bass, og signalet er svakere enn det skal være. For å klemme meste mulig inn på en plateside kan ikke rillene ha hele bassin- formasjonen. Da ville sporene bli altfor brede og plassen på hver side av platene sterkt begrenset slik at en vanlig LP lett ville blitt en dobbel. For ikke å snakke om singler som slett ikke ville vært like hendige. De fikset det i 1954 Før 1954 var det en mengde forskjellige EQ- kurver der ute som gjorde at det å spille av plater ikke nødvendigvis ga et forutsigbart resultat, og som førte til at den ønskede gjengivelsen ikke var til stede hvis innspilling- og avspillingsfilteret ikke var matchet. De meste vanlige var Columbia-78, Decca-U.S., European, Victor-78, Associated, BBC, NAB, Orthacoustic, World, Columbia LP, FFRR-78 og microgroove, i tillegg til AES. Det virker der- for ganske innlysende at noe måtte gjøres, og at plateindustrien måtte komme til en enighet om hvilke standarder som skulle gjelde. I 1954 lage ble kurven endelig standardisert av RIAA (Recording Industry Association of America). Derav navnet. Siden den gang har den vært mer eller identisk. Mange muligheter En platespillerforsterker eller en RIAA har som oppgave å forsterke signalet fra pickupen, men også å gjøre en avansert EQ-jobb for å korrigere Stereo + 1/19