Musikk »
MARS
MARS EP
MARS Statik Selektah
8
Showoff/Duck Down
HIP HOP/POP «Jeg bruker ikke kondom»,
synger Norges nye supergruppe som består av
Karpe Diem, Arif og Unge Ferrari. De synger
det ikke en gang, ikke to ganger, men 20 gan-
ger i løpet av første låt på sin debut-EP. I tillegg
spytter de lekre linjer som «hun dreper meg
med sin pussy power» og «hun vil ri den som
en Harley». Mulig jeg er gammel eller mangler
sans for humor, men jeg synes helt ærlig dette
blir for teit. Låta er heldigvis en fengende af-
fære som gjør at vi tilgir noe av forkjærligheten
for mangel på gummi.
«Jeg føler meg som Tshawe» er tekstmessig
adskillig mer elegant. Her tøyser gutta med
Madcon-kompisen og det hele er lekent og
morsomt. Måten de sampler inn Tshawe i låta
føles også forfriskende oppfinnsomt.
Kanskje det er håp for supergruppa. Jeg hører
de to siste sporene på EP`en og blir nedslått.
«Jeg er lei med» føles som overskuddsmateria-
let fra en Karpe Diem-plate, mens «Jeg gråter
tårer i en mansion» er så seig at det blir et stort
gjesp.
Høydepunktet på denne EP`en er faktisk
lyden. Produsentene Filip Kollsete og Aksel
Carlson byr på et bredt og ganske dypt lydbilde
med mange detaljer, dyp bass og bra lyd på
rappen. Neste gang håper jeg musikken kan bli
like bra. SW HIP HOP DJ-legenden Statik Selektah er til-
bake selv om han sa at han aldri skulle samle et
topplag av rappere for et nytt album. Bare to år
etter «avskjeden» er han tilbake med sitt åttende
album med stjerner som Action Bronson, Joey
Bada$$, Raekwon og Prodigy på gjestelisten.
Selektah byr på deilig old school østkyst hip
hop hvor det schratches og legges på rim på
den gamle måten.
På «Put Jewels on It», med Run The Jewels
gjesterapper, bruker han James Bond-temaet
oppfinnsomt som bakteppe. Og det blir enda
bedre med et brutalt enkelt rytmespor som
i «Watching Myself» med Action Bronson i
storform. Han flørter også vellykket med soul/
gospel i «All Said & Done». Statik er som vanlig
mer analog enn syntetisk. Her er små snipper
av trompet, piano og saksofon satt sammen til
et intrikat rytmemønster.
Det er mye å glede seg over på «8», men 1
time og 18 låter er litt for langt selv med gode
gjesterappere. Lydmessig er man bortskjemt
innenfor hip hop hvor produsentene styrer
showet. Statik-albumet låter bra med masse
fine detaljer i miksen, men rappen blir litt for
spiss, og jeg savner litt bredde og dybde i lyd-
bildet.
Det er deilig å ha Statik Selektah tilbake og
håper på et album nummer 9. SW
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
77 Stereo + 1/18