Musikk »
Knut Reiersrud Band
HEAT
Jazzland Recordings
2018 LILLY feat. GILAD HEKSELMAN
Tenderly
Gateway Music
2017
BLUES. For 37 år og en haug med plater etter
debuten er Knut Reiersrud her med enda en ny
og spennende plate. Musikken på Heat ligger
i skjæringspunktet mellom blues, soul, world
music, americana og rock. Ikke alltid alt på en
gang, men de åtte ulike låtene sneier alle innom
flere av sjangrene. Som gitarist trenger ikke
Reiersrud å overdrive spillet sitt for å briljere.
De som har hørt ham vet at det er «feelingen» i
gitarspillet som gjør ham så verdsatt, ikke nød-
vendigvis hvor mange toner han klarer å lire av
seg i sekundet. Alle låtene er ikke like umid-
delbare, selv om de vokser på deg som lytter
etter hvert, mens for eksempel tittelsporet kan
stemningsmessig minne litt om Jimi Hendrix
«Hey Joe» og sitter som en kule etter ti sek-
under. Lydmessig er det også mye å glede seg
over. Det er en varm klang på opptaket, nesten
som om man spiller på rørforsterkere. Lydbildet
er stort og de ulike instrumentene er veldig bra
tatt opp, og særlig bass- og trommeopptaket er
bortimot referanseklasse, men både vokal, tan-
genter og ikke minst gitar ligger ikke langt bak.
Mitt eneste lydmessig er at det kan bli en tanke
rotete lydbilde på noen av de raskeste låtene.
Åpningssporet Sacred Mama, tittelsporet Heat
og This Was Meant To Be A Sad Song er mine
favoritter. RES. JAZZ. Lilly-Ann Hertzman er en dansk voka-
list, komponist og produsent, mens israelske
Gilad Hekselman spiller gitar på «Tenderly», Lil-
lys fjerde utgivelse etter debuten i 2005. «Ten-
derly» er en ren duoplate der alt man får høre er
Hekselman sin elektriske gitar og Lillys stemme
i et fantastisk flott samspill over åtte mer eller
mindre kjente låter. Her er blant annet Duke
Ellingtons «Day Dream», «You’re Everything» av
Chick Corea og Nick Drake sin «Voice From The
Mountain» for å nevne tre. Opptaket er gjort
i løpet av bare en enkelt dag høsten 2015, og
det er lett å høre at de to trives i hverandres
selskap. Lilly synger fantastisk flott og gitar-
spillet til Hekselman er det heller ikke mye å
utsette på. Plata kan minne litt om Jacob Young
og Karin Krog sin «Where Flamingoes Fly» og
det er defintivt en pluss i min bok. Opptaket er
veldig luftig, og spesielt vokalopptaket av Lilly
er strålende og nærværende. Også gitarlyden
til Hekselmann er prima. For å pirke kunne jeg
godt tenkt meg at man i miksingen av plata
hadde plassert de to ved siden av hverandre
lydmessig. Nå er både gitar og vokal plassert
midt mellom høyttalerne som om det er Lilly
som spiller gitar når hun synger. Og det gjør hun
jo ikke. Det svekker imidlertid ikke inntrykket av
at dette er en veldig flott plate. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
76 Stereo + 1/18