75
Musikk »
AUDUN TRIO
Rondane
Losen Records
2017 TERJE ISUNGSET
Suites of Nature
All Ice Records
2017
JAZZ. Nå er ikke pianotrioer en norsk oppfin-
nelse, men vi har etter hvert ganske mange av
dem i det norske jazzmiljøet. Dag Arnesen, Tord
Gustavsen og Helge Lien er kanskje de tre mest
kjente, men det dukker stadig opp både gamle
og nye pianotriosammensetninger. Audun Trio
består av de tre relativt unge musikerne Audun
Barsten Johnsen på piano, Håkon Norby Bjørgo
på bass og Magnus Sefaniassen Eide på trom-
mer, og rett før jul slapp de debutplata si «Ron-
dane». Jeg vil tro at utenlandske jazzkjennere
må lure på hva vi forer ungene våre med her
oppe på berget, for til å være en debutplate er
dette aldeles gnistrende selvsikkert spilt. Av alle
tre. Barsten Johnsen spiller piano som om det
står om livet, og fikser like enkelt både heftige
solopartier og roligere akkordbaserte partier.
Bass-spillet til Norby Bjørgo er lekkert og trom-
meslager Sefaniassen Eide er stødigheten selv.
Rent opptaksteknisk er det heller ingen grunn
til å sutre. Snarere tvert imot. Trommelyden er
fantastisk. Det samme med både piano og bass.
Spesielt i de litt roligere partiene. Når Audun
Trio legger fullt øs på, mister man litt lydmes-
sig oversikt. Her er det rett og slett bare å håpe
at trioen kommer til en jazzbule i nærheten og
glede seg til plate nummer to. Dette var mildt
sagt en overbevisende debut. RES. JAZZ/SAMTIDSMUSIKK. Det var litt av en
julepresang som kom fra perkusjonisten og
komponisten Terje Isungset på selveste julaften
2017. Fire små album med totalt omtrent en
times spilletid fordelt på 21 spor. De fire suitene
har Isungset kalt «Essence of Stone», «Wood in
Forest», «Elements in Motion» og «Reflections».
Dette er abstrakt musikk uten faste rytmer eller
melodier, og ligger nok like mye i kategorien
samtidsmusikk og new age som jazz. Det er like-
vel et utrolig spennende musikalsk landskap gei-
lingen Isungset viser oss med sine mange ulike
instrumenter som klokker, steiner, bjørkekjepper,
munnharpe, fløyter og bukkehorn. Lydmessig er
dette noe av det tøffeste jeg har hørt på årevis.
Det er til tide avgrunnsdyp bass, og hvert eneste
instrument er så krystallklart definert at det er
en fryd. Samtidig er det en romfølelse i oppta-
ket som er fullstendig spooky, noe som delvis
kan legges på at opptaket blant annet er gjort i
Emmanuel Vigeland sitt mausoleum i Oslo. Det
mausoleet har 12 sekunders etterklang, og det
høres på plata. Dette er både avslappende og så
spennende at man blir sittende helt framme på
stolen. På hver eneste av de fire utgivelsene. Om
det er noe å trekke eller pirke på i denne utgivel-
sen? Det må være at en time med dette er altfor
lite. Dette er bare makeløst. Spill høyt. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo + 1/18