Hifi » CEC TL 0. 30 transport og DA 0. 30 dac
også som fikk meg til å smile og mime litt. Og
sannelig er det mye bra musikk som ikke er å
få på vinyl, spesielt fra slutten av 80-tallet og
fram til våre dager. Det ble et par svarte tiår i
så måte… Nok en grunn til å minne om at CD-
spilleren fortsatt har livets rett.
Tårer i øynene
«CD turntable», kaller CEC toppmodellen,
CD-platespiller altså. Det gir mening. For her
er det som et lite ritual når du skal sette på en
CD-plate, av med plateclamp, ned med CD, på
med clamp. Så begynner beltene å dra i gang
før moroa kan begynne. Det minner om vinyl
minus den evinnelige platevaskingen…
Både Terje og jeg bokstavelig talt skvatt til
i lyttesofaen under første CD ut, Dire Straits
«Love Over Gold». Her var det enormt smell og
smekk i Knopflers strenger. Og lyden som kom
ut av trommene var så god og full av dynamikk
at jeg nesten ikke klarer å beskrive den. Lyden
er på ingen måte slitsom eller kald, eller digital
om du vil. Liker du vinyl, er dette CD-drivverket
noe for deg.
Etter at Terje har satt kursen hjem til Horten,
setter jeg på stadig nye CD-er. I nesten tre uker
hører jeg ikke på annet enn CD, faktisk. Min
kjære finner fram sine gamle Tracey Chapman-
CD-er fra boden, og når låtene begynner å
strømme ut fra høyttalerne ser jeg at hun har
tårer i øynene. Akkurat da tenker jeg at spesifi-
kasjoner, belter, plateclamper og hva det skulle
være ikke er viktig. Det er de store øyeblikkene
når tårene triller som teller.
Nådeløst avslørende
Jeg blir tatt litt ned på jorden igjen når en
gjeng kamerater fra Oslo Vinylklubb tar turen
for en lytt. Petter «nlykke» har med seg en
bunke CD-er med både klassisk og jazz.
- Jeg er ikke helt fornøyd med utklingingen
på pianoet, sier han mens vi lytter til en utsøkt
innspilling med Duke Ellington og Billy Stray-
horn. – Jeg synes jeg må være litt streng når vi
snakker om transport og dac til 600.000, legger
han til.
Men akkurat på dette området kan det nok
hende at det heller var noe å utsette på vertens
anlegg. Tanken begynner mer og mer å slå meg
i dagene etter. For duoen fra CEC er ikke bare
svinaktig gode, men nådeløst avslørende. Det
viser seg at et rørskifte i forforsterkeren gjør
susen, og så sitter pianoet slik som det skal.
For uansett er kresne karer fra Oslo Vinylklubb
imponert over lyden. Instrumenter og stem-
mer, klassisk, rock eller jazz. Oppsettet fra CEC
takler alle sjangre, og skal jeg oppsummere det i
ett ord, så må det bli en enorm tilstedeværelse.
Mange audiofile sverger til beltedrevne CD-
drivverk, og jeg må si at jeg skjønner hvorfor.
51 Stereo + 1/18