Film » Jason Statham
TØFF, TØFFERE, TØFFEST
Med sin breie engelske uttale og kalde steinansikt er Jason Statham den tøffeste av de tøffe actionheltene.
Tekst: Ståle Winterkjær
FILMEN LYD
BILDE EXTRA
Tom Cruise og Matt Damon er kanskje større stjerner og sinnsykt mye bedre skuespillere. Men når ølen og chipsen står på bordet og gutta skal inviteres på filmkveld, er det ingenting som bokstavlig talt slår Jason. 49 år gamle Statham var ikke overraskende kampsportutøver før han slo igjennom som skuespiller i Guy Ritchies « Lock, Stock and Two Smoking Barrels ». Men Jasons yndlingssport er stuping. Han har faktisk vært med på det britiske stupelandslaget og ble nummer 12 i VM i 1992. Sikkert derfor han alltid har svømme- og stupescener i bar overkropp i sine filmer.... Men hva er oppskriften på en perfekt Statham-film: Lite snakking, mye gladvold og ikke for mye romanse og handling. Så hvor godt følger « Mechanic: Resurrection »( direkte på bluray her i Norge) denne oppskriften? Jo, ganske bra egentlig. Leiemorderen Arthur Bishop forfalsket sin egen død i den første « Mechanic »-filmen for å flykte fra fortiden. I idylliske Rio kan han slappe av og nyte livet som tidlig pensjonist. Men freden varer ikke. Forretningsmannen Crain klarer å oppspore ham i Brasil. For at han ikke skal avsløre til Bishops fiender at han er i live, krever han at mekanikeren skal mekke tre diskret likvidasjoner. Ikke for å røpe for mye: Det blir en hinsides kul slåsscene( allerede etter 4 minutter) før Arthur klarer å rømme fra oppdragsgiveren. Men da Arthur oppskriftsmessig forelsker seg i en dame, vakre Jessica Alba, og Crain truer med å drepe henne, blir det fart i sakene. Han blir tvunget til å dra på drapstokt. Og her står vi ovenfor en av de store svakhetene til filmen. Kjærlighetshistorien mellom Statham og Alba er så pinlig at man rødmer bare ved å tenke på den. Overlat kjærligheten til Hugh Grant. Det kan han så mye bedre. Men heldigvis er romansen bare en unnskyldning for en rekke harde slåsscener som virkelig får det til å rumle i anlegget ditt( spesielt 00:56, 01:01 og 1:18). Fordi Statham gjør disse scenene selv er de svært nære og realistiske. Filmen byr ikke på de aller dypeste basstonene, men bra med smell i effektene og mye lekre detaljer. Dessuten er som alltid filmmusikken til tidligere jazztrompetisten Mark Isham av ypperste kvalitet. »
85 Stereo + 1 / 17