Musikk » David Bowie – Blackstar
hvor han synger med seg selv, har fortsatt mye
energi, men om han visker, presser frem toner
på sin sedvanlig effektive måte, eller synger
avslappet og rolig, fanger han oppmerksomheten til lytteren og trekker deg inn i musikken.
Bare hør på Blackstar som midt inne i låten
helt mister fremdrift og energi – og så glir det
over i klassisk Bowie. Rørende.
Ellers har platen mye lyd. Det er lag på
lag med klanger, merkelige lyder, snerrende
synther og effekter, og der de første skivene til
Bowie var helt greie å planke på en kassegitar
foran leirbålet, er dette litt rart, en smule skjevt
og abstrakt og slett ikke spesielt forutsigbart.
At Bowie har klart å få dette satt sammen til
sanger som tross alt gleder både gamle og nye
fans, er ingen liten prestasjon. Selv om noen
nok synes dette er i drøyeste laget.
Blackstar er alt du vil at David Bowie skal
være, og du får noen klassiske Bowie-øyeblikk
underveis med hans typiske tonespråk og hypnotiske stemme, og det er både vakkert, episk
og veldig rørende på samme tid.
Produsent Tony Visconti har skrudd dette
sammen og gjort det absolutt hørbart på hifisystemet hjemme. Selv om det ikke alltid låter
like behagelig.
Blackstar er en plate for ettertiden, og som
gjør det god musikk skal gjøre. Skape følelser
og uforglemmelige øyeblikk!
Musikk:
Lyd:
49 Stereo+ 1/16