Intervju » Morten Lindberg
Quiet Winter Night har noen magiske stemninger, sier han.
Den sterkeste rent følelsesmessig er ifølge
Lindberg Magnificat-plata med Nidarosdomens
jentekor og TrondheimSolistene.
- Vi spilte den på en preview for det som var
av plateprodusenter i USA. Der sitter voksne
bransjefolk og gråter. Det var dritsterkt. Plata
er ikke perfekt, men den griper deg emosjonelt.
Jeg tror ikke det er mulig å lage en “perfekt”
innspilling, men vi kan forsøke å lage musikk- og
lydproduksjoner som berører deg og fremkaller
følelser, sier Lindberg.
Noe av kunsten til Morten Lindberg er at han
plasserer musikerne og sangerne etter hvor mikrofonene er plassert, og ikke motsatt. Dermed
skapes dynamikken og klangen i rommet, og
Lindbergs mikrofoner tar opp både instrumentenes og stemmenes egenklang, samt hvordan
de klinger i rommet. Han avviser likevel at hans
preferanse for klassisk musikk setter grenser
for hva slags prosjekter han kunne tenke seg å
jobbe med.
- Jeg har ingen sjangeravgrensning, men det
jeg behersker er akustisk musikkproduksjon. Vi
har også spilt inn synthesizere, men da er lyden
fra dem også hentet fra det akustiske miljøet
opptaket er gjort. Kommer det et progrockband og vil gjøre det på samme måten, sier ikke
jeg nei, smiler han.
Den amerikanske drømmen
Men verken gråtende bransjefolk, 20 Grammynominasjoner eller amerikanske progrockband
kan få Morten Lindberg til å flytte permanent
til USA for å drive plateproduksjon på heltid der
borte. Årsaken er rett og slett pengefokuset.
- Jeg jobber også i USA i lenger perioder,
men vi har ikke mulighet til å være til stede på
samme måte som om vi var der hele tiden. Det
amerikanske markedet er superkommersielt. Du
kan ikke bruke en eneste dollar eller et eneste
minutt som ikke genererer penger innen det
første kvartalet. Det er ikke noe jeg sier, men
bare sånn det er. Her i Norge har vi en bevisst
kulturpolitikk og en offentlig delfinansiering
som gjør at jeg kan ta med meg TrondheimSolistene til Selbu kirke og være der en uke. Det som
generer penger for oss i dag, er ting vi lagde i
2006. Jeg tror vil kan lage ting her hjemme som
vi ikke kunne gjort i USA, og vi blir anerkjent i
USA for de kvalitetene vi lager. Hemmeligheten
er at her i Norge får vi både tid og arbeidsro.
Derfor blir jeg her, smiler han fornøyd.
Billig hjemmeanlegg
Med fra morgen til kveld på jobb, er det varierende grad av musikklytting hjemme for Morten Lindberg.
- Det har noe med totaldosen av musikk og
lyd å gjøre. Hvis jeg har mye på jobb, vil jeg ha
stillhet hjemme. Andre ganger når det er rolig
på jobb, får jeg lyst til å sveive i gang platespilleren hjemme. Da går det ofte i de gamle Living
Stereo-platene, sier han.
For også Lindberg liker vinyl.
- Det handler om farging av musikken. Vinyl er
ikke transparent, men den fargen og de kvalitetene vinyl har kan man oppleve som bra, sier
han.
Men han sjekker også ut surround.
- Jeg forsker litt på min egen konsumentadferd,
og har ofte lurt på hvor mye man må legge i et anlegg for å nyte musikk. Nå har jeg en enkel Sonyreceiver, og B&W-høyttalere oppsett fra tidlig
90-tall i et 7.1- til totalt rundt 20.000 kroner, men
det hadde nok røket på langt mer hjemme om jeg
ikke hadde hatt studioet her, ler han.
Ren lyd
Foruten elektronikk og høyttalere er det jobbet mye med akustikken i selve studioet. Mannen bak jobbet også med akustikken i operaen
i Oslo, og den siste biten av puslespillet for å få
rommet så bra som overhodet mulig var å sette
opp halve trestammer på sideveggene.
- Hadde vi kjøpt vanlige akustikkprodukter
som gjorde samme jobben, ville det blitt veldig
dyrt, men dis