Hifi » Klipsch Reference Premiere RP250F
HORN TIL MASSENE
36
Vi har testet veldig mange Klipsch-høyttalere de siste 10 årene, og hatt
det nesten like moro hver gang. Nå er det RP250F som står for tur, og
den er betydelig nedskalert i forhold til sine større brødre i samme serie.
Betyr det noe for opplevelsen?
Tekst: Håvard Holmedal
J
eg har nesten vokst opp
med horn. Ikke i høyttalere, men i korps. Om det
betyr kjempemye vet jeg ikke,
men man opparbeider seg et
visst øre for hvordan kraften i
et blåseinstrument kan høres
ut. Tar du med deg en trompetist hjem i stua og ber han om
å blåse en åpen tone så sterkt
han kan, er du langt forbi hifiland både når det gjelder kraft,
tone og lydnivå. Det går rett
og slett ikke an å etterlikne.
Men det betyr ikke at det er
noen som ikke ønsker å prøve.
Litt kortvokst
I Klipsch sin verden har
høyttalerne i de rimelige
seriene omtrent de samme
proporsjonen. Bruker man da
13cm basser, som her, og LTSTractrix-hornet, blir høyttaleren smalere, og følgelig også
lavere. Denne måler inn med
i overkant av 90cm på strømpelesten. Det gjør den til en
ganske kompakt og hyggelig
høyttaler å hanskes med. Den
er lett å løfte over dørstokken og den er lette å skyve litt
rundt for å finne riktig plassering. Riktig plassering er et
absolutt must. Hornet er ikke
nådig hvis du plasserer høyttaleren uten toe in og lar den
spille rett i sideveggen. Det er
knapt å anbefale. Den behøver
litt avstand til sidevegg, men er
ikke fullt så kresen på avstand
til bakveggen, men det må sies
at det har litt med hvor høyt
du ønsker å spille. Den har
nemlig mye mer bass når volumet øker, enn det man tror.
Høyttaleren oppgis med en
effektivitet på 97dB i et van-
lig rom, noe som er særdeles
mye, og betyr at du slett ikke
behøver en masse effekt for
å spille høyt. Her holder den
veldig lenge med en knallgod
50-Watter. Den er oppgitt til
å spille ned til 34Hz, og det
er det lett å tro på når man
lytter, og faktisk også når jeg
skrur på målemikrofonen min.
Den strekker seg godt ned
mot 35Hz før kurven gir seg
forholdsvis brått. Etter at den
hjelpen den får av bassporten
nedover i bassen ikke er der
lengre, faller den som en stein.
Likevel må jeg si at man har en
flott følelse av både volum og
dybde.
Kabinettet er i sort, og det
er mye bedre enn i den forrige Reference-serien. Selv om
du knapt kommer til å få mye
kudos fra mor om du drar med
deg en slik hjem.
Lyden er sprek
Du aner knapt hva som bor
i denne høyttaleren av spilleglede før du har hørt den på
et god forsterker. Hegel H360
burde jo være fullstendig
overkill, og er det også, hvis
du ikke har tenkt å spille høyt,
men er likefullt en kilde til
uvanlig mye moro. På en Rotel
RA12, som er en ganske stille
og fredelig, og en ganske fin
liten forsterker, er det veldig
mye av den samme lytteopplevelsen på lave volum, men når
trommeslageren tar 10 meter
løpefart og smeller stikka i
skarptromma, er det en helt
annen følelse av dynamikk.
Det blir mer virkelig, nærmere
og tøffere. Jeg forsøkte også
med en NAD 3020D, og det
Stereo+ 1/15